10 **Dere skal lage en kiste av akasietre, to og en halv alen lang, en og en halv alen bred og en og en halv alen høy. 11 Du skal kle den med rent gull både innvendig og utvendig og lage en gullkant rundt den. 12 Du skal støpe fire gullringer og feste dem til de fire hjørnene, to ringer på den ene siden og to ringer på den andre siden. 13 Du skal lage bærestenger av akasietre og kle dem med gull, 14 og stikke stengene inn i ringene på begge sider så dere kan bære kisten med dem. 15 Stengene skal alltid være i ringene på kisten; de må aldri tas ut. 16 **I kisten skal du legge vitnesbyrdet som jeg skal gi deg.

17 **Du skal lage et soningssted av rent gull, to og en halv alen langt og en og en halv alen bredt. 18 På hver side av soningsstedet skal du lage to kjeruber av hamret gull, 19 en kjerub på den ene siden og en kjerub på den andre siden. Dere skal lage dem slik at de går i ett med soningsstedet i begge ender. 20 Kjerubene skal løfte vingene og bre dem ut slik at de dekker soningsstedet. Kjerubene skal være vendt mot hverandre, med ansiktet mot soningsstedet. 21 Så skal du legge soningsstedet som lokk på kisten, og i kisten skal du legge vitnesbyrdet som jeg skal gi deg.

22 *Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å si til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over kisten med vitnesbyrdet.

1 *Besalel laget paktkisten av akasietre, to og en halv alen lang, en og en halv alen bred og en og en halv alen høy.

1 Herren sa til Moses: 2 Den første dagen i den første måneden skal du reise boligen, telthelligdommen. 3 *Der skal du sette kisten med vitnesbyrdet og henge forhenget foran den.

20 *Så tok Moses vitnesbyrdet og la det i paktkisten, satte bærestengene i og la soningsstedet som lokk på kisten. 21 Han satte kisten inn i boligen og hengte opp forhengsteppet slik at det dekket for kisten med vitnesbyrdet, slik Herren hadde befalt Moses.

89 *Når Moses gikk inn i telthelligdommen for å snakke med ham, hørte han røsten tale til seg fra soningsstedet over kisten med vitnesbyrdet, mellom de to kjerubene. Der talte han til ham.

33 *Så brøt de opp og dro fra Herrens fjell, tre dagsreiser. Og Herrens paktkiste dro foran dem, tre dagsreiser, for å finne et hvilested for dem. 34 Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.

35 *Hver gang kisten brøt opp, sa Moses:

«Reis deg, Herre!

La dine fiender bli spredt

og dine motstandere flykte for deg!»

36 Og når den var i ro, sa han:

«Vend tilbake, Herre,

til Israels ti tusen ganger tusen!»

1 Herren sa til Moses: 2 Si til israelittene at de skal gi deg tolv staver, én stav for hver stamme. Av lederen for hver stamme skal du få en stav, og på den skal du skrive navnet hans. 3 På staven fra Levi skal du skrive Arons navn, for det skal være en stav for hvert av familieoverhodene. 4 **Legg stavene i telthelligdommen foran vitnesbyrdet, der jeg møter dere. 5 *Der skal staven til den mannen jeg velger ut, sette friske skudd. Så blir jeg kvitt all klagingen fra israelittene.

6 Moses talte til israelittene. Og alle lederne for stammene ga ham hver sin stav, en stav for hver stamme, tolv staver i alt. Blant dem var Arons stav. 7 Moses la stavene ned for Herrens ansikt i teltet med vitnesbyrdet. 8 Det ble morgen neste dag. Da kom Moses inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav, staven for Levis hus, hadde satt friske skudd. Den hadde fått knopper, blomstret og bar mandler. 9 Moses bar alle stavene bort fra Herrens ansikt og ut til israelittene. De så på dem, og alle tok hver sin stav.

10 **Herren sa til Moses: «Bær Arons stav inn igjen og legg den foran vitnesbyrdet. Den skal tas vare på som et tegn for dem som vil gjøre opprør. Slik skal du stanse murringen deres, så de ikke må dø.» 11 Moses gjorde dette. Han gjorde slik Herren hadde pålagt ham.

14 Folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, og prestene som bar paktkisten, gikk foran folket. 15 *Jordan flommer over sine bredder i hele innhøstingstiden. Men da prestene som bar kisten, kom fram til Jordan og føttene deres brøt vannflaten, 16 *stanset vannet som strømmet til ovenfra, og reiste seg som en voll langt oppe, ved Adam, den byen som ligger i nærheten av Saretan, mens det vannet som rant ned i Araba-sjøen, som kalles Saltsjøen, ble helt borte. Folket krysset elven rett imot Jeriko. 17 Prestene som bar Herrens paktkiste, ble stående trygt på den tørre bunnen midt i Jordan mens alle israelittene gikk tørrskodd over, helt til alt folket var kommet over Jordan.

18 *Med det samme prestene som bar Herrens paktkiste, steg opp av Jordan og satte foten på tørt land, vendte vannet i Jordan tilbake igjen og flommet over sine bredder som før.

1 Jeriko var lukket og stengt for israelittene. Ingen gikk ut, og ingen gikk inn. 2 *Men Herren sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender. 3 Dere skal omringe byen; alle krigerne skal gå rundt byen én gang. Det skal du gjøre i seks dager. 4 *Sju prester skal bære sju bukkehorn foran paktkisten. På den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i bukkehornene. 5 Når hornet lyder, når dere hører støtet fra bukkehornene, skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren styrte sammen, så hver og en kan gå rett inn i byen.»

6 Josva, Nuns sønn, kalte prestene til seg og sa til dem: «Løft opp paktkisten. Sju prester skal bære sju bukkehorn foran Herrens kiste.» 7 Til folket sa han: «Gå rundt byen! Krigerne skal gå foran Herrens kiste.»

20 *Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen.

2 Filisterne samlet hæren sin mot israelittene, og kampen bredte seg. Israel ble slått av filisterne, som slo ned omkring fire tusen mann på slagmarken. 3 *Da folket kom tilbake til leiren, sa de eldste i Israel: «Hvorfor lot Herren oss lide nederlag mot filisterne i dag? La oss hente Herrens paktkiste i Sjilo, så han kan komme hit og være blant oss og redde oss fra fiendene våre.» 4 *Så sendte folket bud til Sjilo, og de hentet paktkisten som tilhører Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. Og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, fulgte Guds paktkiste.

5 Da Herrens paktkiste kom til leiren, satte hele Israel i et jubelrop så sterkt at jorden skalv. 6 Filisterne hørte lyden av ropet og sa: «Hvorfor er det slike høye jubelrop i hebreernes leir?» De fikk vite at Herrens paktkiste var kommet dit. 7 Da ble de redde, for de tenkte: «Det er kommet en gud til leiren.» Og de sa: «Ve oss! Slikt har aldri hendt før. 8 **Ve oss! Hvem skal berge oss fra disse mektige gudene? Dette er jo de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen. 9 *Men fatt mot, filistere, og vis dere som menn, så dere ikke ender som slaver for hebreerne slik de har vært slaver for dere! Mann dere opp og gå til kamp!» 10 Så gikk filisterne til angrep. Israelittene ble slått og flyktet hver til sitt. Nederlaget ble meget stort; tretti tusen fotfolk fra Israels hær falt. 11 Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, mistet livet.

6 Herrens hånd lå nå tungt på folket i Asjdod, og han lot ødeleggelse komme over dem. Han slo dem også med byller både i Asjdod og i områdene omkring. 7 Da mennene i Asjdod så at det gikk slik, sa de: «Paktkisten til Israels Gud må ikke bli hos oss. For hans hånd ligger tungt på oss og på vår gud Dagon.» 8 **De sendte bud og samlet alle filisternes byhøvdinger hos seg og spurte dem: «Hva skal vi gjøre med paktkisten til Israels Gud?» De svarte: «Flytt den til Gat.» Så flyttet de paktkisten til Gat.

9 Men da de hadde flyttet den dit, rammet Herrens hånd byen og skapte stor redsel og forvirring. Han hjemsøkte folket i byen, og det brøt ut byller både på små og store. 10 Så sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da den kom dit, skrek innbyggerne i byen: «De har flyttet paktkisten til Israels Gud hit for å drepe oss og alle våre.» 11 De sendte bud og samlet alle filisternes byhøvdinger og sa: «Send paktkisten til Israels Gud vekk og la den komme tilbake dit hvor den hører hjemme, så den ikke dreper oss og vårt folk.» For det var kommet dødsangst over hele byen. Guds hånd lå meget tungt på den.

1 Da Herrens paktkiste hadde vært i filisterlandet i sju måneder, 2 *kalte filisterne sammen prestene og spåmennene og spurte: «Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? La oss få vite hvordan vi skal sende den tilbake dit hvor den hører hjemme!» 3 De svarte: «Sender dere paktkisten til Israels Gud fra dere, må dere ikke sende den uten gaver; dere må gi noe til vederlag. Da skal dere bli friske igjen, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke viker fra dere.»

10 Mennene så gjorde. De hentet to kuer som nylig hadde kalvet, og spente dem for vognen. Men kalvene holdt de tilbake hjemme. 11 De satte Herrens paktkiste på vognen, og dessuten skrinet med gullmusene og etterligningene av byllene. 12 Kuene tok strake veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte samme veien og rautet hele tiden. De bøyde ikke av, verken til høyre eller til venstre. Filisternes byhøvdinger fulgte etter helt til grensen mot Bet-Sjemesj. 13 I Bet-Sjemesj holdt folket på å skjære hvete nede i dalen. Da de så opp, fikk de øye på paktkisten, og de ble glade da de så den. 14 *Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset. Der lå det en stor stein. De hogg i stykker treverket i vognen og ofret kuene som brennoffer til Herren. 15 Levittene tok ned Herrens paktkiste og skrinet med gjenstandene av gull som sto ved siden av den, og satte dem på den store steinen. Den dagen ofret mennene i Bet-Sjemesj brennoffer og slaktoffer til Herren.

1 *Da kom mennene i Kirjat-Jearim og hentet Herrens paktkiste. De førte den til Abinadabs hus, som lå oppe på høyden. Og de helliget hans sønn Elasar til å vokte Herrens paktkiste.

2 Fra den dag paktkisten kom til Kirjat-Jearim, gikk det lang tid; det gikk tjue år. Og hele Israels hus sukket etter Herren.

12 *Da kong David fikk høre at Herren for paktkistens skyld hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide, gikk han med stor glede og førte Guds paktkiste fra huset til Obed-Edom opp til Davidsbyen. 13 Da de som bar Herrens paktkiste, hadde gått seks skritt fram, ofret han en okse og en gjøkalv. 14 **David danset av all kraft for Herrens ansikt. Han var kledd i en prestedrakt av lin. 15 Slik førte David og hele Israels hus Herrens paktkiste opp med jubelrop og støt i bukkehorn.

1 *Så samlet Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for familiene, hos seg i Jerusalem. De skulle føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, det er Sion. 2 Og alle menn i Israel samlet seg hos kong Salomo på festen i måneden etanim, det er den sjuende måneden.

3 Da alle Israels eldste var kommet, løftet prestene kisten, 4 og de førte Herrens paktkiste opp sammen med telthelligdommen og alle de hellige kar som var i teltet. Det var prestene og levittene som bar dem. 5 Kong Salomo sto foran kisten sammen med hele Israels menighet, som hadde samlet seg hos ham. De ofret småfe og storfe i slike mengder at ingen kunne telle eller regne dem. 6 *Så brakte prestene Herrens paktkiste til den plassen den skulle ha, i det innerste tempelrommet, i Det aller helligste, under kjerubenes vinger. 7 For kjerubene bredte vingene ut over det stedet hvor kisten sto, slik at de dekket både kisten og bærestengene ovenfra. 8 Stengene var så lange at en kunne se endene av dem fra Det hellige foran Det aller helligste, men de kunne ikke sees utenfra. Der har de vært til denne dag. 9 *I kisten fantes det ikke noe annet enn de to steintavlene som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, den gang Herren sluttet pakt med israelittene da de dro ut av Egypt.

10 **Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus. 11 Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte tempelet.

14 *Vend tilbake, dere bortkomne sønner! sier Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion. 15 **Så gir jeg dere gjetere som er etter mitt hjerte, og de skal gjete dere med kunnskap og forstand. 16 *I de dager, sier Herren, når dere blir mange og fruktbare i landet, skal de ikke lenger si «Herrens paktkiste» og ikke tenke på den. De skal ikke minnes den eller lete etter den, og det skal ikke lages noen ny.

1 *Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. 2 *Det var reist et telt, og i det forreste rommet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. 3 *Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. 4 *Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og pakttavlene. 5 *Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gå nærmere inn på nå.

19 *Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl.