A mulher sábia
A mulher sábia constrói sua casa sobre o fundamento do temor do Senhor. Sua sabedoria abençoa a família, a comunidade e as gerações futuras.
A sabedoria que edifica
A mulher sábia edifica sua casa. O temor do Senhor é o princípio da sabedoria e a instrução que conduz à honra.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
Virtude e excelência
A mulher virtuosa é coroada de força e dignidade. Ela abre a boca com sabedoria e a instrução da bondade está na sua língua.
En god hustru(-)hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid. Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne: Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
Exemplo e influência
A mulher sábia é exemplo de fé e bom testemunho. Suas atitudes inspiram e seu legado abençoa as gerações que virão.
likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te sig som det sømmer sig for hellige, ikke fare med baktalelse, ikke være træler av drikk, men veiledere i det gode, forat de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn, å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, forat Guds ord ikke skal bli spottet!
Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, tro i alle ting.
Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var dårlige og fem kloke; de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig; men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov. Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte! Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv! Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket. Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke. Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.