36 Então, tendo despedido a multidão, foi Jesus para casa. E chegaram a ele os seus discípulos, dizendo: Explica-nos a parábola do joio do campo.

37 E ele, respondendo, disse-lhes: O que semeia a boa semente, é o Filho do homem;

38 O campo é o mundo; e a boa semente são os filhos do reino; e o joio são os filhos do maligno;

39 O inimigo, que o semeou, é o diabo; e a ceifa é o fim do mundo; e os ceifeiros são os anjos.

40 Assim como o joio é colhido e queimado no fogo, assim será na consumação deste mundo.

41 Mandará o Filho do homem os seus anjos, e eles colherão do seu reino tudo o que causa escândalo, e os que cometem iniquidade.

42 E lançá-los-ão na fornalha de fogo; ali haverá pranto e ranger de dentes.

43 Então os justos resplandecerão como o sol, no reino de seu Pai. Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.

36 Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!

37 Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.

38 Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;

39 fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene.

40 Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende:

41 Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,

42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!