64 resultados encontrados
9Og jeg utryddet da amorittene foran dem, de som var høie som sedertrær og sterke som eketrær, og jeg ødela deres frukt oventil og deres røtter nedentil,
10og jeg førte eder op fra Egyptens land, og jeg ledet eder i ørkenen i firti år, forat I skulde få amorittens land til eiendom,
15bueskytteren skal ikke holde stand, den som er lett på foten, skal ikke berge sitt liv, og heller ikke rytteren på sin hest,
13Derfra brøt de op og leiret sig på hin side Arnon, som går gjennem ørkenen og kommer fra amorittenes land; for Arnon er grensen mellem Moab og amorittene.
15og bekkelien som strekker sig bort til Ar-bygden og støter til Moabs grense.
31Så blev Israel boende i amorittenes land.
6Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
16Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
21og amorittenes og kana’nittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
2Pris gudenes Gud! for hans miskunnhet varer evindelig.
19Sihon, amorittenes konge, for hans miskunnhet varer evindelig,
26Pris himmelens Gud, for hans miskunnhet varer evindelig!
5Og Ja’r døde og blev begravet i Kamon.
11Og Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst eder fra egypterne og amorittene og Ammons barn og filistrene?
14Gå bort og rop til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nu da I er i slik trengsel!
5Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.
6Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud.
14Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "eg er"har sendt mig til eder.
14La alt hos eder skje i kjærlighet!
22Om nogen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata.
24Min kjærlighet er med eder alle i Kristus Jesus.
1Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på Herrens hus og sitt eget hus,
2bygget han op de byer som Hiram hadde gitt Salomo, og lot Israels barn bosette sig i dem.
7Og alt det folk som var blitt tilbake av hetittene, amorittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke hørte til Israel(-)
2Fra den dag arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det en lang tid(-)tyve år gikk det; da sukket hele Israels hus efter Herren. {søkte Herren med sukk over sin nød}
3Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom I vender om til Herren av hele eders hjerte, så ha de fremmede guder og Astarte-billedene bort fra eder og vend eders hjerte til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri eder av filistrenes hånd.
5Og Samuel sa: La hele Israel samle sig i Mispa! Så vil jeg bede til Herren for eder.
23Og Josefs barn sendte speidere til Betel(-)byen hette før Luz(-)
34Og amorittene trengte Dans barn op i fjellene; de lot dem ikke få komme ned i dalen.
35Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, i Ajalon og i Sa’lbim; men Josefs barns hånd lå tungt på dem, og de blev arbeidspliktige.
3Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El’le og Sebam og Nebo og Beon,
34Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer
35og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha
2Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til.
4Idag drar I ut, i måneden abib.
12da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til.
6og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.
10Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
15Herre, Israels Gud! Du er rettferdig; for vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan sees på denne dag; se, vi er nu her for ditt åsyn i vår syndeskyld; for efter det som nu har hendt, kan ingen bli stående for dig.
10Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:
22Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
23Og Amons tjenere sammensvor sig mot ham og drepte kongen i hans hus.
6la oss av hans sønner få syv menn, så vil vi henge dem op for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi eder dem.
11Da David fikk vite hvad Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort,
1Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus og alt det hans hu stod til å utføre,
10Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på de to hus, Herrens hus og kongens hus,
20Og alt det folk som var blitt tilbake av amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt(-)
12Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode.
32Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede!
45Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far.
7Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra kaldeernes Ur og gav ham navnet Abraham.
8Og du fant hans hjerte trofast mot dig, og du gjorde den pakt med ham at du vilde gi hans ætt kana’nittenes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land; og du holdt ditt ord, for du er rettferdig.
36Se, vi er idag træler(-)vi er træler i det land du gav våre fedre, forat de skulde ete dets frukt og dets gode ting,
9mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem.
19Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord!
22Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord:
14kongen i Horma én, kongen i Arad én,
15kongen i Libna én, kongen i Adullam én,
23kongen i Dor på Dor-høidene én, kongen over Gojim ved Gilgal én,