Resultados da busca por "fé"

1Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

11Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

12Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

2Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

5Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

8Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren.

11Og Herren talte til Moses og sa:

36En omer er tiendedelen av en efa.

5Men da Israels barn nu bodde midt iblandt kana’nittene, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene,

6tok de deres døtre til hustruer og gav sine døtre til deres sønner og dyrket deres guder.

16da gjorde Ehud sig et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om sig under sine klær ved sin høire hofte.

6Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig så lenge han levde.

19Mellem mig og dig er det jo et forbund, som det var mellem min far og din far. Her sender jeg dig en gave av sølv og gull; bryt nu ditt forbund med Baesa, Israels konge, så han må dra bort fra mig!

3Ta med dig ti brød og nogen kaker og en krukke med honning og gå inn til ham! Han vil si dig hvorledes det skal gå med gutten.

11Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære; for så har Herren talt.

30Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.

3Men hvad har du nu ved hånden? La mig få fem brød eller hvad der finnes!

13Derfor lot han for dem som han var vanvittig, og han raste mellem hendene på dem og risset på dørene i porten og lot sitt spytt flyte ned i skjegget.

15Har jeg ikke nok av gale folk siden I er kommet hit med ham der, så han skal plage mig med sin galskap? Skulde slik en få komme i mitt hus?

7På den tid skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øine skal se op til Israels Hellige;

8han skal ikke vende sitt blikk til de alter hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, hverken på Astarte-støttene eller på solstøttene.

12Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer.

4Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!

11Herren skal gi dig overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi dig.

18Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!

31… tilbake til dig; ditt småfe skal gis til dine fiender, …

51… skal fortære frukten av ditt fe og frukten av din jord, til du blir ødelagt, fordi det ikke levner dig korn eller most eller olje, det som faller av ditt storfe, eller det som fødes av ditt småfe, inntil det har gjort …

1Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han blev av Ånden ført om i ørkenen

7vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt.

19for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.

2Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

17at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om sig,

23som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

9For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu,

12det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.

16For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;

15forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

17for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham.

36Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.

21og hans sønn Sabad og hans sønn Sutelah(-)og Eser og Elad; {Eser og Elad var tillikemed Sutelah Efra’ms sønner} de blev drept av menn fra Gat som var født der i landet, fordi de hadde draget ned for å røve deres fe,

32Og Heber blev far til Jaflet og Somer og Hotam og deres søster Sua.

37Beser og Hod og Samma og Silsa og Jitran og Be’ra.

38Og Jeters sønner var Jefunne og Pispa og Ara.

20De to søiler, det ene hav og de tolv kobberokser som var under fotstykkene som kong Salomo hadde latt gjøre for Herrens hus(-)i alle disse ting var kobberet ikke til å veie.

29i Nebukadnesars attende år åtte hundre og to og tretti sjeler fra Jerusalem;

33Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde.

21for Hilkias Hasabja og for Jedajas Netanel.

33Asarja, Esras og Mesullam,

34Juda, Benjamin, Semaja og Jirmeja

6Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

8Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

13siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

7du har også satt profeter til å utrope om dig i Jerusalem at du er konge i Juda. Nu vil dette rykte komme kongen for øre; så kom nu og la oss rådslå sammen!

9For de søkte alle sammen å skremme oss, idet de tenkte at vi da skulde bli trette og holde op med arbeidet, så det ikke blev utført. Men styrk nu du mine hender!

11Men jeg svarte: Skulde en mann som jeg flykte? Og hvorledes skulde en mann som jeg kunne gå inn i templet og enda bli i live? Jeg går ikke inn der.

37På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst {en især av kvinner dyrket avgud.} eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle.

38Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting;

41Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn.

1På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

7derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

8Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes’hode på et fat!