Resultados da busca por "fé"

6Men han svarte ham: I denne by er det en Guds mann som det går stort ord av; alt hvad han sier, slår til. La oss nu gå dit! Han kan visst si oss noget om det vi går efter.

7Da sa Saul til sin dreng: Men om vi nu går dit, hvad skal vi da ha med oss til mannen? Vi har ikke mere brød igjen i våre skrepper, og vi har ingen gave å gi Guds-mannen; hvor meget har vi med oss?

9Fordum sa folk i Israel når de gikk avsted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nu kalles profet, kaltes fordum seer.

1Herre, du er min Gud; jeg vil ophøie dig, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk; dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet.

3Derfor skal et sterkt folk ære dig, de ville hedningers stad skal frykte dig;

4for du har vært et vern for den ringe, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete; for voldsmenns fnysen er som regnskyll mot en vegg.

14rømme av kyr og melk av får og fett av lam og av vær fra Basan og av bukker og hvetens feteste marg; og druers blod drakk du, skummende vin.

38de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise sig og hjelpe eder! La dem være eders vern!

48Samme dag talte Herren til Moses og sa:

12og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

14de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

21Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

23Og han {Gud} utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken.

1Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

4det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

16… bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner …

24… og hegn for eders småfe, og gjør som I …

26våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

35og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

18Ja, de støpte sig endog en kalv og sa: Dette er din Gud, som førte dig op fra Egypten. Og de gjorde sig skyldige i store bespottelser.

36Se, vi er idag træler(-)vi er træler i det land du gav våre fedre, forat de skulde ete dets frukt og dets gode ting,

37og sin rike grøde bærer det for de konger som du satte over oss for våre synders skyld, og de råder over våre legemer og vårt fe efter eget tykke. Vi er i stor nød.

5da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer.

17idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til

27Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.

2Og kvinnen gjorde sig rede og gjorde efter den Guds manns ord; hun drog bort med hele sitt hus og opholdt sig som fremmed i filistrenes land i syv år.

11Og den Guds mann holdt sine øine festet på ham overmåte lenge og begynte å gråte.

20I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge.

14Så gjorde de tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper gjorde de.

16Og de festet fem av teppene sammen for sig og seks for sig.

26og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke.

2Tjen Herren med glede, kom frem for hans åsyn med jubel!

3Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før.

4Gå inn i hans porter med pris, i hans forgårder med lov, pris ham, lov hans navn!

2Og han sa til Aron: Ta dig en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og led dem frem for Herrens åsyn!

4og en okse og en vær til takkoffer, for å ofre dem for Herrens åsyn, og et matoffer, tillaget med olje! For idag vil Herren åpenbare sig for eder.

14Og han tvettet innvollene og føttene og brente dem sammen med brennofferet på alteret.

5Og kong Salomo stod foran arken og med ham hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes.

40så de må frykte dig alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre.

57Herren vår Gud være med oss, som han har vært med våre fedre! Han forlate oss ikke og forkaste oss ikke,

58men bøie vårt hjerte til sig, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud og forskrifter og lover, som han gav våre fedre.

63… og tyve tusen stykker småfe var det takkoffer som Salomo …

12Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?

24Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

53Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.

1Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.

8barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.

16Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.

14Når prestene går inn, skal de ikke gå ut igjen fra helligdommen i den ytre forgård, men de skal legge av der {de. i kammerne} de klær som de gjør tjeneste i; for de er hellige; de skal ta på sig andre klær og så nærme sig til den plass som er for folket.

1Da kom Guds Ånd over Asarja, Odeds sønn,

7Men vær I frimodige og la ikke eders hender synke! I skal få lønn for eders gjerning.

11Og ofret samme dag til Herren syv hundre stykker storfe og syv tusen stykker småfe av det hærfang de hadde ført med sig.

14Og de svor Herren troskap med høi røst og jubelrop og under trompeters og basuners lyd.

1Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana’ns land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen.

3Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.

5Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig.

8Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?

14om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.

33O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

36For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.

1Og Herren talte til Moses og sa:

6for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn,

8for Efra’ms stamme Hosea, Nuns sønn,

1Kom hit, I hedningefolk, og hør, og I folkeslag, gi akt! Jorden høre og det som fyller den, jorderike og alt som gror der!

12Det er ingen fornemme der, som kan utrope nogen til konge, og med alle dets fyrster er det forbi.

16Se efter i Herrens bok og les! Ikke ett av disse dyr skal mangle, det ene skal ikke savne det annet; for hans munn byder det, og hans Ånd samler dem,