Resultados da busca por "salvação"

68Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

71en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

75i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

2Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

7Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

8Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

4en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet

6ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom.

9sådanne som har troens hemmelighet i en ren samvittighet.

3Men Faraos vern skal bli eder til skam, og det ly I søker i Egyptens skygge, til skjensel.

8Gå nu inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det op i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!

11vik av fra veien, bøi av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn!

14og jebusittene og amorittene og girgasittene

22og Ebal og Abimael og Sjeba

24Sem, Arpaksad, Salah,

16For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

17Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

40Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.

21Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.

28du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.

47idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.

3gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.

18Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.

23Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

14Da sa David til ham: Hvorledes kunde du driste dig til å utrekke din hånd og ta livet av Herrens salvede?

22Fra falnes blod, fra heltes kjøtt vek Jonatans bue aldri tilbake, aldri kom Sauls sverd umettet hjem.

23Saul og Jonatan, elskelige og milde i livet, blev heller ikke skilt i døden; hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver.

26og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

30for mine øine har sett din frelse,

35men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!

10Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,

11la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,

7Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,

8salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.

25han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.

10Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

14Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

22Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

3idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

5n Herre, én tro, én dåp,

30og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!

1Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud.

8Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.

28Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.

7da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

12For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

28For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

29og i Bilha og i Esem og i Tolad

30og i Betuel og i Horma og i Siklag

36og Eljoenai og Ja’koba og Jesohaja og Asaja og Adiel og Jesimiel og Benaja

37det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte(-)

38hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.

46for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.

6Ja, gudsfrykt med nøisomhet er en stor vinning;

16han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til, han som intet menneske har sett eller kan se; ham tilhører ære og evig makt. Amen.

21som nogen bekjenner sig til, så de har faret vill i troen. Nåden være med dig!

13Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.

17Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!

25Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.