137 resultados encontrados
19Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
21Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham.
25I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra dig;
37Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om.
39Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du.
51Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse; {en som får folk til å glemme} for sa han Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus.
15da skal mannen ta sin hustru med sig til presten og som offer for henne ha med tiendedelen av en efa byggmel; men han skal ikke helle olje på det, heller ikke legge virak på det; for det er et skinnsyke-matoffer, et ihukommelses-matoffer, som skal minne om en brøde.
22og dette vann som volder forbannelse, skal trenge inn i dine innvoller, så din buk hovner op og dine hofter svinner inn. Og kvinnen skal si: Amen! Amen!
23Derefter skal presten skrive op disse forbannelser på et blad og vaske dem ut i bitterhetens vann,
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Hent Aron og hans sønner og ta deres klær og salvings-oljen og syndoffer-oksen og de to værer og kurven med de usyrede brød,
3og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt!
1En sang ved festreisene. Se, lov Herren, alle i Herrens tjenere, I som står i Herrens hus om nettene!
2Løft eders hender op til helligdommen og lov Herren!
3Herren velsigne dig fra Sion, han som gjorde himmel og jord!
6Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
7Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.
14Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!
20… fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp …
1En sang ved festreisene; av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen!
2Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg, som flyter ned på sømmen av hans klædebon,
3Som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg; for der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.
1En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.
2Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.
3Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!
6Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
9for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
10Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
2Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
3Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
4rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.
2hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,
4da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
5da var de gått over vår sjel de stolte vann.
3Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus, dine barn som oljekvister rundt om ditt bord.
4Se, således blir den mann velsignet som frykter Herren.
6Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!
1En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.
4Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!
5Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!
1En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
2Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.
3Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
3Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
7Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
8Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.
1En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av(-)så sie Israel-
2meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
1En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;
3Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade.
4Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet! {likesom disse efter å ha vært uttørket i heten atter fylles når Herren sender regn}