6 Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.
7 Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:
8 Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.
6 Bedre med en håndfull ro
enn begge hender fulle av strev.
Det er som å gjete vinden.
7 Igjen så jeg på det
som er forgjeves under solen:
8 En mann kan stå helt alene,
uten både sønn og bror,
og likevel er det ingen ende
på alt hans strev;
øynene hans blir ikke mette av rikdom.
«Hvem er det da jeg strever for
så jeg nekter meg selv alt godt?»
Også dette er forgjeves og et ondt slit.
+581 estão orando agora.
Junte-se à corrente de oração.