3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom; {de. lidelse} han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.
5 Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.