1 Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen-likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden. 2 Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham, 3 og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud, 4 så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig. 5 Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med. 6 Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter? 7 Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden. 8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig. 9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! 10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle. 11 For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene. 12 Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder? 13 I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det. 14 Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter. 15 For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder. 16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham. 17 Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.