1 Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem: 2 Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig! 3 Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem. 4 Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: 5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole. 6 Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem; 7 de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå. 8 Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien, 9 og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste! 10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette? 11 Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
13 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule. 14 Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem. 15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham: 16 Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning? 17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
18 Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig, 19 og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. 20 Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet? 21 Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje; 22 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
23 Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
24 Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 25 Johannes’dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke? 26 Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet. 27 De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
28 Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
29 Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk. 30 Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke. 31 Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I. 32 For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
34 Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha; 35 og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de. 36 Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem. 37 Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn. 38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv! 39 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. 40 Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn? 41 De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid. 42 Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? 43 Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter. 44 Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. 45 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem. 46 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.