4 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer. {de. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer} 5 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd. 6 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
7 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
8 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust! 9 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!