Levittenes lovsang
1 De førte Guds paktkiste inn og satte den i det teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og fredsoffer for Gud. 2 Da David var ferdig med å bære fram brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Så delte han ut et rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til alle israelittene, til hver mann og kvinne. 4 Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens paktkiste, til å påkalle, takke og lovsynge Herren, Israels Gud. 5 Asaf var den øverste; etter ham kom Sakarja, så Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel, alle med harper og lyrer. Asaf skulle slå på symbaler, 6 og prestene Benaja og Jahasiel skulle ha som fast oppgave å spille på trompeter foran paktkisten. 7 Den dagen satte David for første gang Asaf og sangbrødrene hans til å prise Herren:
8 Sal 105,1–15Pris Herren, påkall hans navn,
gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
9 Syng for ham og spill for ham,
syng om alle hans under!
10 Vær stolte over hans hellige navn!
Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
11 Spør etter Herren og hans makt,
søk alltid hans ansikt!
12 Husk det underfulle han har gjort,
hans tegn og lovene fra hans munn,
13 du ætt av Israel, hans tjener,
Jakobs sønner, som han har valgt ut.
14 Han er Herren vår Gud,
lovene hans gjelder over hele jorden.
15 Husk hans pakt til evig tid,
ordet han ga, i tusen slektsledd,
16 1 Mos 15,18;26,3pakten han sluttet med Abraham,
og eden han sverget Isak.
17 Dette satte han opp som forskrift for Jakob,
som en evig pakt for Israel.
18 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan
til arv og eiendom.»
19 1 Mos 34,30Der var dere en liten flokk,
få og fremmede.
20 De vandret fra folk til folk,
fra det ene riket til det andre.
21 1 Mos 12,17Men han lot ingen få undertrykke dem,
han refset konger for deres skyld:
22 1 Mos 20,7«Rør ikke dem som jeg har salvet,
gjør ikke ondt mot mine profeter!»
23 Sal 96Syng for Herren, all jorden!
Forkynn hans frelse fra dag til dag!
24 Fortell blant folkeslag om hans herlighet,
blant alle folk om hans under!
25 2 Mos 15,11For Herren er stor og verdig lov og pris,
verdt å frykte mer enn alle guder.
26 Alle folkenes guder er avguder.
Det var Herren som skapte himmelen.
27 Høyhet og herlighet er foran ham,
makt og glans på hans hellige sted.
28 Gi Herren ære, dere folk og slekter,
gi Herren ære og makt!
29 Gi Herren den ære hans navn skal ha.
Kom fram for ham med gaver.
Bøy dere for Herren
i hellig prakt!
30 Skjelv for ham, hele jorden!
Verden står fast, den kan ikke rokkes.
31 Sal 97,1Himmelen skal glede seg, jorden skal juble.
De skal forkynne blant folkene at Herren er konge.
32 Havet og alt som fyller det, skal bruse.
Marken skal juble med alt den bærer.
33 Da roper hvert tre i skogen av fryd
for Herrens ansikt,
for han kommer for å dømme jorden.
34 Sal 106,1Takk Herren, for han er god,
evig varer hans miskunn!
35 Sal 106,47fDere skal si: Frels oss, Gud, vår frelser.
Sank oss inn og berg oss fra folkene,
så vi kan prise ditt hellige navn
og uredde lovsynge deg.
36 Velsignet er Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet!
Og hele folket sa «amen» og priste Herren.
Tjenesten ved paktkisten
37 David lot Asaf og sangbrødrene hans bli der foran Herrens paktkiste. De skulle ha som fast oppgave å gjøre tjeneste foran kisten, slik det var bestemt for hver dag. 38 Det skulle også Obed-Edom og brødrene hans, sekstiåtte i alt. Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa skulle være dørvoktere. 39 Men presten Sadok og hans prestebrødre lot han bli ved Herrens bolig på offerhaugen i Gibeon. 40 2 Mos 29,38ff;2 Krøn 13,11De skulle ha som fast oppgave å bære fram brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og ellers gjøre alt som var skrevet i Herrens lov, den som han hadde gitt til Israel. 41 Sammen med dem skulle Heman og Jedutun og de andre utvalgte som er nevnt med navn, prise Herren og si: «Evig varer hans miskunn!» 42 Hos Heman og Jedutun var det trompeter og symbaler til å spille på og andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Jedutuns sønner var dørvoktere.
43 Så gikk hele folket hjem, hver til sitt; og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.