2. Krønikebok 16

Asa ber arameerne om hjelp

1 *1 Kong 15,16–22I Asas trettisjette regjeringsår dro Israels-kongen Basja opp mot Juda og befestet Rama, for at ingen skulle få komme til eller fra kong Asa i Juda. 2 *2 Kong 12,18;16,8;2 Krøn 14,14;20,29Da tok Asa fram sølv og gull fra skattkamrene, både i Herrens hus og i kongeborgen. Han sendte det til arameerkongen Ben-Hadad, som bodde i Damaskus, med disse ordene: 3 «Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå den pakten du har med Israels-kongen Basja, så han må dra bort fra meg.»

4 Ben-Hadad lyttet til kong Asa. Han sendte hærførerne sine mot byene i Israel, og de tok forrådsbyene Ijjon, Dan og Abel-Majim og alle i Naftali. 5 Da Basja fikk melding om dette, sluttet han å bygge festningsverk i Rama. Han stanset arbeidet. 6 Da tok kong Asa med seg hele folket i Juda, og de førte bort steinene og tømmeret som Basja hadde brukt da han bygde i Rama. Av dette reiste Asa festningsverker i Geba og Mispa.

7 *Jer 17,5På den tiden kom seeren Hanani til Juda-kongen Asa og sa til ham: «Fordi du stolte på arameerkongen og ikke på Herren din Gud, har arameerkongens hær sluppet ut av hendene dine. 8 *14,9Kusjittene og libyerne hadde også en veldig hær med stridsvogner og ryttere. Men fordi du den gangen stolte på Herren, ga han dem over i dine hender. 9 *Ordsp 15,3For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham. Denne gangen har du vært uklok; fra nå av skal du stadig ha krig.»

10 *1 Kong 22,27Da ble Asa sint på seeren og satte ham i arrest; så arg var han på ham for dette. Også mot andre av folket gikk Asa hardt fram på den tiden.

11 *1 Kong 15,23fDet som er å fortelle om Asa fra først til sist, står skrevet i boken om kongene i Juda og Israel.

12 I sitt trettiniende regjeringsår fikk Asa en sykdom i beina, og den ble verre og verre. Men selv da han var syk, søkte han ikke Herren, men bare legene. 13 Så gikk Asa til hvile hos sine fedre. Han døde i sitt førtiførste regjeringsår. 14 De gravla ham i den graven han hadde fått hugget ut for seg i Davidsbyen. De la ham på en seng fylt med krydret balsam og ulike salveblandinger. Så tente de et veldig bål til ære for ham.