Moses innsetter Josva
1 Moses gikk fram og talte disse ordene til hele Israel. 2 4 Mos 20,12;5 Mos 1,37f;3,27f+Han sa til dem: Jeg er nå hundre og tjue år gammel og makter ikke lenger å gå ut og inn som før. Og Herren har sagt til meg: «Du skal ikke komme over denne elven, over Jordan.» 3 4 Mos 27,15–21Herren din Gud skal selv gå over foran deg. Han vil utrydde disse folkeslagene for deg, så du kan ta landet fra dem. Josva skal gå over foran deg, slik som Herren har sagt. 4 4 Mos 21,21–35Så vil Herren gjøre med dem som han gjorde med amorittkongene Og og Sihon og landet deres da han utryddet dem. 5 7,1–7;12,1f.29–31;20,16–18Herren skal overgi dem til dere, og dere skal i ett og alt gjøre med dem slik jeg har befalt dere. 6 7,21;Jos 1,5fVær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.
7 Jos 1,6Så kalte Moses Josva til seg mens alle israelittene så på, og sa til ham: Vær modig og sterk! For du skal føre folket inn i det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, og du skal la dem få det til eiendom. 8 Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!
Loven skal leses på løvhyttefesten
9 Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktkiste, og til alle de eldste i Israel. 10 31,10 ettergivelsesåret Jf. 15,1–11.Og Moses ga dem dette påbudet: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, 11 Neh 8,18når hele Israel kommer og trer fram for Herren sin Guds ansikt på det stedet han velger seg ut, skal du lese opp denne loven foran hele Israel, slik at de hører det.
12 Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte Herren deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven. 13 Også barna deres, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så de lærer å frykte Herren deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.
Herrens siste ord til Moses
14 Herren sa til Moses: «Se, tiden da du skal dø, nærmer seg. Kall Josva hit, og still dere opp i telthelligdommen, så jeg kan gi ham oppdraget hans.» Moses og Josva gikk og stilte seg i telthelligdommen. 15 Da viste Herren seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen ble stående ved døren til teltet.
16 Herren sa til Moses: Se, du skal snart gå til hvile hos dine fedre. Da kommer dette folket til å drive hor med fremmede guder i det landet de er kommet inn i. De kommer til å forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttet med dem. 17 Da, når det skjer, skal min harme flamme opp mot dem. Jeg vil forlate dem og skjule ansiktet for dem, og de skal bli fortært. Mange ulykker og stor nød skal ramme dem. Den dagen skal de si: «Når disse ulykkene rammer meg, er det vel fordi min Gud ikke er med meg.» 18 Men fordi de har gjort så mye ondt, vil jeg på den dagen fullstendig skjule ansiktet for dem; for de har vendt seg til andre guder.
19 32,1–43 31,19 denne sangen avskjedssangen i kap. 32. Skriv nå ned denne sangen, og la israelittene lære den! Legg sangen i deres munn, og la den være mitt vitne mot israelittene. 20 32,15Nå fører jeg dem inn i det landet som jeg med ed lovet deres fedre, et land som flyter av melk og honning. Men når de har spist seg mette og er blitt fete, vil de vende seg til andre guder og dyrke dem. De vil forakte meg og bryte min pakt. 21 Når da mange ulykker og stor nød rammer dem, skal denne sangen stå som vitne foran dem, for deres etterkommere skal ha den på leppene og ikke glemme den. For jeg vet hvilke tanker som rører seg i dem allerede nå, før jeg fører dem inn i det landet som jeg lovet dem med ed.
22 Samme dagen skrev Moses ned denne sangen og lot israelittene lære den.
23 Herren ga Josva, Nuns sønn, dette påbudet: «Vær modig og sterk! Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovet dem. Jeg skal være med deg.»
Moses skriver lovboken ferdig
24 Da Moses hadde skrevet ned denne lovens ord fra begynnelse til slutt i en bokrull, 25 ga han levittene, som bar Herrens paktkiste, dette påbudet: 26 Ta denne lovboken og legg den ned ved siden av paktkisten til Herren deres Gud. Der skal den ligge som et vitne mot deg. 27 For jeg vet at du er trassig og stivnakket. Allerede nå mens jeg lever blant dere, har dere vist trass mot Herren. Hvor mye mer når jeg er død!
28 32,1Kall nå sammen alle de eldste i stammene deres og tilsynsmennene, så vil jeg la dem høre disse ordene og ta himmel og jord til vitne mot dem. 29 For jeg vet at når jeg er død, kommer dere til å handle ille og bøye av fra den veien jeg har påbudt dere å gå. I dager som kommer, skal ulykken ramme dere fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og gjør ham rasende med handlingene deres.
Moses bærer fram sin avskjedssang
30 Moses fremsa denne sangen, fra begynnelse til slutt, for hele Israels forsamling: