18 Fork 4,8fDa sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 1 Kor 11,8;1 Tim 2,13Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
23 2,23 Den hebr. teksten har her et ordspill: «Mann» heter isj, «kvinne» isja. Da sa mannen:
«Nå er det bein av mine bein
og kjøtt av mitt kjøtt.
Hun skal kalles kvinne,
for av mannen er hun tatt.»
24 Matt 19,5;Ef 5,31Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
/images/a/WG5FS9VaSWVnVmV3VI8yP)
/images/a/Tcg2NiV7ce24OT6kCIQGR)