1 17,19+Herrentok seg av Saraslik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde Herrenfor Sara. 2 Sarable med barn og fødte Abrahamen sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham. 3 21,3 Isak Navnet betyr «han skal le». Jf. 17,17; 18,12; 21,6.Abrahamga sin nyfødte sønn, som Sarahadde født ham, navnet Isak. 4 17,10ffOg Abrahamomskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde pålagt ham. 5 Abrahamvar hundre år gammel da han fikk Isak, sønnen sin.
6 17,17+Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le. Og alle som hører dette, kommer til å le med meg.» 7 Og hun sa: «Hvem kunne sagt til Abrahamat Saraskulle amme barn! Men nå har jeg født ham en sønn på hans gamle dager.»
Hagar og Ismael
8 Barnet vokste og ble avvent. Abrahamholdt et stort festmåltid den dagen Isak ble avvent. 9 Gal 4,29f21,9 lekte og lo =Septuaginta har «lekte med Isak, sønnen hennes».Men Saraså at den sønnen som Hagarfra Egypt hadde født til Abraham, lekte og lo. 10 Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.» 11 Abrahamtok dette svært tungt, for det gjaldt sønnen hans. 12 Rom 9,7;Hebr 11,18Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sarasier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. 13 16,10+Men slavekvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»
14 21,14 barnet Ifølge fortellingens kronologi skulle Ismael her være tenåring. Jf. 16,16; 17,25; 21,5.8. Kanskje er ulike tradisjoner føyd sammen. Beer-Sjeba by ca. 70 km sørvest for Jerusalem.Abrahamsto tidlig opp neste morgen, tok brød og en skinnsekk med vann og la det på Hagars skuldre, og han sendte henne fra seg sammen med barnet. Hun gikk seg vill i ørkenen ved Beer-Sjeba. 15 Da vannet i skinnsekken tok slutt, la hun barnet fra seg under en av buskene. 16 21,16 begynte … høyt Septuaginta har «begynte han å gråte».Så gikk hun og satte seg omtrent et bueskudd lenger borte. For hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at barnet dør.» Mens hun satt der, begynte hun å gråte høyt.
17 21,17 Gud hørte, Gud har hørt henspiller på navnet Ismael, «Gud hører». Jf. 16,11.Gud hørte guttens stemme. Og Guds engel ropte til Hagarfra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. 18 Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.» 19 Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk og fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke. 20 Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter. 21 21,21 Paran-ørkenen ørkenområde nord for Sinai-fjellet, opp mot Negev, med oasen Kadesj. Jf. 4 Mos 13,3.26.Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
Abrahams pakt med Abimelek
22 26,26ffPå den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør. 23 Sverg nå ved Gud på at du aldri vil bedra meg eller barna og etterkommerne mine! Som jeg har vist godhet mot deg, skal du vise godhet mot meg og det landet du har fått bo i som innflytter.» 24 Abrahamsvarte: «Ja, jeg sverger.»
25 Abrahamkom med anklager mot Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt. 26 Men Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg om det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.» 27 15,9ffDa tok Abrahamsmåfe og storfe og ga Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre. 28 Men Abrahamstilte sju hunnlam for seg selv. 29 Da sa Abimelek til ham: «Hvorfor har du stilt disse sju lammene for seg selv?» 30 Han svarte: «Disse sju lammene skal du ta imot av meg som bevis på at jeg har gravd denne brønnen.» 31 21,31 Beer-Sjeba kan bety «brønnen til de sju» eller «edsbrønnen». Gjennom et ordspill knyttes de «sju» (hebr. sjeba) lammene til det «å sverge en ed» (hebr. sjaba).Derfor ble stedet kalt Beer-Sjeba. For der sverget de begge en ed. 32 Slik sluttet de en pakt i Beer-Sjeba. Så dro de av sted, Abimelek og Pikol, hærføreren hans, og de vendte tilbake til filisternes land. 33 Abraham plantet en tamarisk i Beer-Sjeba, og der påkalte han Herrensnavn, Den evige Gud. 34 Abrahamble boende som innflytter i filisternes land i lang tid.
Pessoa
H8283
Sara
שָׂרָהsarahΣαρραSarra
Sara, mulher de Abraão, foi estéril até a velhice e deu à luz Isaque, o filho que Deus tinha prometido ao casal (Gênesis 21:2).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Parã é um deserto onde Israel acampou depois de partir de Hazerote. De lá Moisés enviou chefes dos israelitas, que voltaram a Cades, no mesmo deserto, com frutos da terra (Números 13:26).
Egito é a terra para onde Abrão desceu por causa da fome e para onde Jacó e seus filhos foram. Como o faraó se recusou a deixar Israel sair, o Senhor matou ali todos os primogênitos (Êxodo 13:15).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).
Abraão, chamado por Deus, deixou a sua terra rumo a Canaã, recebeu a promessa de ser pai de muitas nações e foi pai de Isaque, o filho da promessa (Gênesis 12:1).