Guds folk i ørkenen – og i dag

(3,1–4,13)

1 *4,14+Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i det himmelske kallet, se på Jesus, den utsending og øversteprest som vi bekjenner. 2 *4 Mos 12,7Han var trofast mot den som innsatte ham, slik Moses var trofast i hele Guds hus.3 Men Jesus ble verdig til å få større ære enn Moses, slik den som bygger et hus, får større ære enn huset. 4 Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt. 5 Moses var trofast som tjener i hele Guds hus, for å vitne om det som en gang skulle forkynnes. 6 *1 Kor 3,16+;Kol 1,23Men som sønn er Kristus satt til å styre hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.

7 *Sal 95,7ffDerfor, som Den hellige ånd sier:

I dag, om dere hører hans røst,

8 *2 Mos 17,7så gjør ikke hjertene harde

som under opprøret,

den dagen de utfordret meg i ørkenen.

9 Der utfordret fedrene deres meg,

de satte meg på prøve,

enda de hadde sett mine gjerninger10 i førti år.

Derfor fikk jeg avsky for denne slekten

og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte,

de kjenner ikke mine veier.

11 *4 Mos 14,21ff;Hebr 4,1ffSå sverget jeg i min vrede:

Aldri skal de komme inn til min hvile!

12 *12,15Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud. 13 *10,25Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. 14 *3,6Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen. 15 Når det heter:

I dag, om dere hører hans røst,

så gjør ikke hjertene harde,

som under opprøret,

16 hvem var det da som hørte, men likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt, ledet av Moses? 17 *4 Mos 14,29;1 Kor 10,10Og hvem var det han hadde avsky for i førti år? Var det ikke dem som syndet og ble liggende som lik i ørkenen? 18 *4 Mos 14,22f;Hebr 3,11Ja, hvem var det eden gjaldt da han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de ulydige? 19 Vi ser altså at det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn.