40 Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham. 41 En mann som het Jairus, kom fram; han var forstander for synagogen. Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg. 42 For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei dit, presset mengden seg inn på ham fra alle kanter.
43 8,43 blødninger gjorde kvinnen kultisk uren. Jf. 3 Mos 15,25–30. Alt … til leger Ordene mangler i noen håndskrifter. Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. {{Alt hun eide, hadde hun brukt til leger,}} men ingen hadde klart å gjøre henne frisk. 44 8,44 dusken på kappefliken Duskene i de fire hjørnene av kappen skulle være en påminnelse om å leve etter Herrens bud. Jf. 4 Mos 15,37–41; 5 Mos 22,12.Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, og straks stanset blødningen. 45 Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da ingen ville svare, sa Peter: «Mester, folk presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.» 46 6,19Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» 47 Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Mens alle så på, kastet hun seg ned for ham og fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk med det samme. 48 7,50+Da sa Jesus til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå i fred!»
49 Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.» 50 Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» 51 Da han kom fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob og barnets far og mor. 52 8,52 Alle gråt og jamret Jødene ga høylytt uttrykk for sin sorg. =sørgeskikker.Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.» 53 De bare lo av ham, for de visste at hun var død. 54 7,14Men han tok henne i hånden og ropte: «Barnet mitt, stå opp!» 55 Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg. Han ba dem gi henne noe å spise. 56 Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen om det som hadde hendt.