Den døve som hadde vondt for å tale
31 Matt 15,29 7,31 Sidon >3,8 Galileasjøen >1,16 Dekapolis >5,20. Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. 32 5,23+De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. 33 7,33 tok spytt … hans Bruk av spytt var vanlig i folkelig legekunst i både den gresk-romerske og den jødiske verden. Jf. 8,23.Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34 7,34 Effata aram. ord. Jf. 5,41.Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. 36 1,44+Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, desto mer gjorde de det kjent. 37 Jes 35,5f;Matt 15,31Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»