18 Luk 1,26ff 1,18 lovet bort kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig og bindende avtale mellom foreldrene, og den kunne bare oppløses ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Sal 130,7f;Apg 4,121,21 Jesus gr. form av hebr. Jesjua, «Herren frelser», kortform av Jehosjua, ofte gjengitt «Josva».Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
23 Jes 7,14 1,23 Immanuel to hebr. ord: immánu («med oss»), El («Gud»). Jf. Jesu løfte i 28,20 om at han «er med» disiplene sine. Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 Luk 2,21og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.