Folket bekjenner sin synd
1 9,1 kledd … over seg tegn på sorg eller anger. =sørgeskikker. Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet israelittene seg til faste, kledd i sekkestrie og med jord strødd over seg. 2 De som var av Israels ætt, skilte seg fra alle de fremmede. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld. 3 En fjerdedel av dagen sto de hver på sin plass mens det ble lest opp fra lovboken til Herren deres Gud. En annen fjerdedel av dagen bekjente de og tilba Herren sin Gud.
4 Og Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes podium og ropte med høy røst til Herren sin Gud. 5 Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja:
Stå opp, velsign Herren deres Gud,
han som er fra evighet til evighet!
Velsignet være ditt herlige navn,
som er høyere enn all lov og pris.
6 Sal 103,21f;Jes 37,16;Apg 14,15 9,6 himmelens hær =himmelske vesener. Du er Herren, du alene,
du har skapt himmelen,
himlenes himmel med hele dens hær,
jorden og alt som er på den,
havet og alt som er i det.
Du gir alle liv,
himmelens hær tilber deg.
7 1 Mos 11,31;12,1ff;17,5Du er Herren Gud
som valgte ut Abram,
som førte ham fra Ur i Kaldea
og ga ham navnet Abraham.
8 1 Mos 12,7+Du fant at hans hjerte var trofast mot deg,
og du sluttet en pakt med ham.
Landet til kanaaneerne,
hetittene, amorittene, perisittene,
jebusittene og girgasjittene
lovet du å gi etterkommerne hans.
Og du holdt løftet ditt,
for du er rettferdig.
9 2 Mos 3,7ff;14,9ffDu så hvordan fedrene ble plaget i Egypt,
og du hørte deres skrik ved Sivsjøen.
10 Du gjorde tegn og under
med farao og tjenerne hans
og alt folket i landet.
For du visste at de handlet i overmot
mot fedrene våre.
Du skapte deg et navn
som varer til denne dag.
11 2 Mos 14,21ff;15,4f;Sal 106,9;136,13fDu kløvde sjøen foran dem,
og de dro gjennom havet
på tørr grunn.
Men de som forfulgte dem,
kastet du i dypet
som stein
i det veldige vannet.
12 2 Mos 13,21f+;Sal 105,39I en skysøyle førte du dem om dagen
og i en ildsøyle om natten;
den lyste opp veien de skulle gå.
13 2 Mos 19,18ff;20,1ff;Sal 19,8fDu steg ned på Sinai-fjellet
og talte til dem fra himmelen.
Du ga dem rette ordninger,
sanne lover,
gode forskrifter og bud.
14 Din hellige sabbat kunngjorde du,
bud, forskrifter og lov ga du dem
gjennom Moses, din tjener.
15 2 Mos 16,4+Brød fra himmelen ga du dem
mot sulten,
og vann lot du strømme fra klippen
mot tørsten.
Du bød dem dra inn
og ta landet i eie,
det som du med løftet hånd
hadde lovet dem.
16 Men de var hovmodige og stivnakket,
fedrene våre,
de hørte ikke på dine bud.
17 4 Mos 14,4;Sal 103,8;Joel 2,13De nektet å høre
og husket ikke dine under,
som du hadde gjort for dem.
De var stivnakket
og tok seg en leder
for å vende tilbake til slaveriet i Egypt.
Men du er en Gud som tilgir,
du er nådig og barmhjertig,
sen til vrede og rik på miskunn;
og du forlot dem ikke.
18 2 Mos 32,4De støpte seg også en kalv
og sa: «Dette er din gud
som førte deg opp fra Egypt.»
Og de spottet grovt.
19 2 Mos 13,22Men i din store barmhjertighet
forlot du dem ikke i ørkenen.
Skysøylen vek ikke fra dem om dagen,
men førte dem på veien;
og ildsøylen vek ikke fra dem om natten,
men lyste opp veien de skulle gå.
20 5 Mos 8,16Du ga dem din gode Ånd
for at de skulle få visdom.
Du nektet dem ikke manna til mat
og ga dem vann mot tørsten.
21 5 Mos 8,4Du sørget for dem i førti år,
i ørkenen manglet de ikke noe.
Klærne deres ble ikke utslitt,
og føttene hovnet ikke opp.
22 4 Mos 21,21ff.33ffDu ga dem folk og kongeriker
som du lot dem få som grenser.
De inntok landet til Sihon, kongen i Hesjbon,
og landet til Og, kongen i Basan.
23 1 Mos 13,16+Du gjorde barna deres tallrike
som stjernene på himmelen.
Du førte dem inn i det landet
som du hadde sagt at fedrene
skulle komme og ta i eie.
24 Så kom barna og tok landet i eie.
Du kuet kanaaneerne,
de som bodde i landet.
Og du overga kongene og folkene i landet
i deres hender,
så de kunne gjøre med dem som de ville.
25 5 Mos 6,10fDe inntok festningsbyer og fruktbar jord
og tok velfylte hus i eie,
utgravde brønner og vinmarker,
olivenlunder og frukttrær i mengder.
De spiste og ble mette og fete
og nøt dine gode gaver.
26 5 Mos 32,15fMen de ble trassige
og satte seg opp mot deg;
de kastet din lov bak sin rygg.
De drepte profetene dine
som advarte dem
og ville føre dem tilbake til deg.
Og de spottet grovt.
27 Dom 3,9.15;Sal 106,40ffDa ga du dem i hendene på motstandere
som undertrykte dem.
Men i trengselens tid
ropte de til deg,
og du hørte dem fra himmelen.
I din store barmhjertighet
sendte du befriere
som frelste dem fra fiendehånd.
28 Men så snart de hadde fått ro,
gjorde de igjen
det som var ondt i dine øyne.
Du overlot dem i hendene på fiender
som hersket over dem.
De ropte igjen til deg,
og du hørte det fra himmelen
og reddet dem gang på gang
i din store barmhjertighet.
29 3 Mos 18,5;2 Kong 17,13ff;2 Krøn 36,15ff;Esek 20,11Du advarte dem,
for du ville føre dem tilbake til din lov.
Men de var hovmodige
og hørte ikke på dine bud.
De syndet mot dine lover,
som gir mennesket liv
når det følger dem.
De vendte ryggen til i trass;
de var stivnakket og ville ikke høre.
30 Du holdt ut med dem i mange år
og advarte dem ved din Ånd
gjennom profetene dine.
Men de ville ikke lytte,
så du overga dem i hendene
på folkene omkring.
31 Jer 30,11;Klag 3,22;Mal 3,6Men i din store barmhjertighet
gjorde du ikke ende på dem,
og du forlot dem ikke.
For du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Og nå, vår Gud,
du store, mektige og skremmende Gud,
du som holder pakten og viser godhet,
se det ikke som noe ubetydelig,
disse harde tidene som har rammet oss,
våre konger og ledere,
våre prester og profeter,
våre fedre og hele folket,
fra assyrerkongenes dager
og til denne dag.
33 Dan 9,7.14Du var rettferdig
i alt som kom over oss.
For du har vist deg trofast,
men vi har gjort urett.
34 Dan 9,6.8Våre konger og ledere,
prester og fedre
handlet ikke etter din lov.
De ga ikke akt på dine bud
og de advarslene du ga dem.
35 Selv om du ga dem
et eget rike
og alle dine gode gaver,
selv om du ga dem
det vide og fruktbare landet,
så tjente de deg ikke
og vendte seg ikke bort
fra onde gjerninger.
36 Se, i dag er vi slaver,
vi er slaver i landet du ga fedrene våre
så de skulle spise fruktene
og alt det gode der.
37 Den rike avlingen
går nå til kongene
som du har satt over oss
på grunn av syndene våre.
De hersker som de vil
over kroppene våre og buskapen vår.
Vi er i stor nød.
Folket vil leve etter loven
38 På grunn av alt dette gjør vi en avtale og skriver den ned. Det forseglede skrivet er undertegnet av lederne, levittene og prestene våre.