4. Mosebok 16

Opprør mot Moses blir straffet

1 Korah, sønn av Jishar, som var sønn av Kehat, Levis sønn, sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, Rubens sønn, 2 *1,16;26,9gjorde opprør mot Moses. De fikk med seg to hundre og femti israelitter som var ledere i menigheten, menn som var utpekt i forsamlingen, og som hadde et godt navn. 3 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Herrens forsamling?»

4 Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. 5 *17,5Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil Herren gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham, så han kan komme nær til ham. Den som Herren velger ut, får komme nær til ham. 6 Slik skal dere gjøre: Korah og hele menigheten hans, ta dere glopanner, 7 ha glødende kull i dem og legg røkelse oppå for Herrens ansikt i morgen. Den mannen som Herren da velger ut, han skal være hellig. Det er dere som går for langt, Levi-sønner!»

8 Så sa Moses til Korah: «Hør nå her, levitter! 9 *3,6ff;4,2ffEr det ikke nok for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å føre dere nær til seg, så dere kan gjøre tjeneste i Herrens bolig og stå foran menigheten og tjene den? 10 Han har latt deg og alle brødrene dine, levittene, komme nær til seg. Og nå vil dere ha prestetjenesten også! 11 *2 Mos 16,7I sannhet, det er mot Herren du og hele menigheten din har slått dere sammen. Men Aron, hvem er han, siden dere klager over ham?»

12 Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke opp til deg! 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning, for å la oss dø i ørkenen? Skal du fortsette med å styre og regjere over oss? 14 Du har sannelig ikke ført oss til noe land som flyter av melk og honning, eller gitt oss åkrer og vinmarker til eiendom. Har du tenkt å stikke ut øynene på disse menneskene? Vi kommer ikke opp til deg.» 15 *1 Sam 12,3Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til Herren: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt.»

16 Så sa Moses til Korah: «I morgen skal du og hele menigheten din tre fram for Herren sammen med Aron. 17 Dere skal ta hver sin glopanne og legge røkelse på dem. Hver mann skal bære sin egen glopanne fram for Herren, to hundre og femti glopanner. Også du og Aron skal ta hver sin glopanne.» 18 Så tok hver mann sin glopanne, la glødende kull i dem og hadde røkelse på. Så stilte de seg i åpningen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved åpningen til telthelligdommen.

Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten. 20 Herren sa til Moses og Aron: 21 «Skill dere ut fra denne menigheten, så skal jeg fortære dem på et øyeblikk!» 22 *27,16;2 Sam 24,17;Job 12,10Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, Gud over livsånden i alt som er av kjøtt og blod! Blir du vred på hele menigheten fordi én mann synder?»

23 Herren sa til Moses: 24 «Tal til menigheten og si: Hold dere borte fra plassen omkring boligen til Korah, Datan og Abiram!» 25 Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 *2 Kor 6,17;Åp 18,4Han sa til menigheten: «Vend dere bort fra teltene til disse lovløse mennene, og rør ikke noe som er deres. Ellers blir også dere revet bort på grunn av alle syndene de har gjort.»

27 Da gikk de bort fra området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram. Datan og Abiram var kommet ut og sto ved inngangen til teltene sammen med konene, de voksne barna og småbarna sine. 28 Moses sa: «Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, det er ikke fra mitt eget hjerte. 29 Hvis disse dør på samme måte som andre mennesker og rammes som alle andre, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren viser sin skapermakt slik at jorden åpner gapet og sluker dem og alt som tilhører dem, så de farer levende ned til dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»

31 Med det samme han hadde sagt dette, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet gapet og slukte både dem og boligene deres, alle som holdt med Korah, og alt de eide. 33 *26,10;5 Mos 11,6;Sal 63,10;106,17;Jud 11De og alle som tilhørte dem, fór levende ned til dødsriket. Jorden skjulte dem, og slik ble de utryddet fra forsamlingen. 34 Alle israelittene som sto omkring dem, flyktet da de hørte skriket deres. «Ellers kan jorden sluke oss også», sa de. 35 *3 Mos 10,1f;4 Mos 11,1Så fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.

36 Da sa Herren til Moses: 37 Si til Elasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta glopannene bort fra brannstedet, for de er hellige, og spre glørne langt bort. 38 Av glopannene til disse synderne som mistet livet, skal du lage tynne, hamrede plater til å kle alteret med. Fordi de førte dem fram for Herren, ble de hellige. Det skal være et tegn for israelittene.

39 Presten Elasar tok de bronsepannene mennene som omkom i ilden, hadde båret fram, og han hamret dem ut til en kledning for alteret. 40 *1,51;3,10Dette skulle minne israelittene om at ingen fremmed, ingen som ikke var av Arons ætt, skulle brenne røkelse for Herrens ansikt og være lik Korah og menigheten hans. Elasar gjorde som Herren hadde sagt ham gjennom Moses.

Aron gjør soning for folket

41 Dagen etter klaget hele Israels menighet til Moses og Aron. «Det er dere som har drept Herrens folk!» sa de. 42 Men når menigheten nå slo seg sammen mot Moses og Aron, vendte de seg begge mot telthelligdommen. Og se, skyen dekket teltet, og Herrens herlighet viste seg. 43 Da gikk Moses og Aron fram foran telthelligdommen.

44 Herren sa til Moses: 45 «Gå bort fra denne menigheten, så skal jeg fortære dem på et øyeblikk.» Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. 46 Og Moses sa til Aron: «Ta glopannen, legg glør fra alteret i den og ha røkelse over. Skynd deg bort til menigheten og gjør soning for dem. For vrede er gått ut fra Herren, det har brutt ut pest!»

47 Aron gjorde som Moses hadde sagt. Han tok glopannen og løp midt inn i forsamlingen. Og se, pesten hadde allerede brutt ut blant folket. Han la røkelse på glørne og gjorde soning for folket. 48 Mens han sto der mellom døde og levende, stanset pesten. 49 Men det var 14 700 som døde av pesten, i tillegg til dem som mistet livet for Korahs skyld. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved åpningen til telthelligdommen. Pesten hadde stanset.