1 33,40Kanaaneerkongen som bodde i Aradi Negev, fikk høre at Israel nærmet seg på veien til Atarim. Han gikk til angrep på Israel og tok noen av dem til fange. 2 3 Mos 27,28f21,2 slå … med bann og utslette =bann.Da ga Israel dette løftet til Herren: «Hvis du gir dette folket i våre hender, skal vi slå byene deres med bann og utslette dem.» 3 Dom 1,1721,3 Horma >14,45.Herrenhørte Israels bønn og ga kanaaneerne i deres hender. Og de slo kanaaneerne og byene deres med bann og utslettet dem. Derfor ble stedet kalt Horma.
4 20,2121,4 Sivsjøen >14,25.Så brøt de opp fra fjellet Horog tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig 5 2 Mos 16,3;4 Mos 14,2fog tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egyptfor å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
6 5 Mos 8,15;1 Kor 10,921,6 serafslanger av hebr. saraf, som angir at noe brenner. Ordet viser kanskje til slangens gift.Da sendte Herrenserafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde. 7 Folket kom til Mosesog sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herrenog mot deg. Be Herrenat han må ta slangene bort fra oss!» Og Mosesba for folket. 8 Da sa Herrentil ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.» 9 2 Kong 18,4;Joh 3,14fMoseslaget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.
Videre gjennom ørkenen
10 33,43fIsraelittene brøt opp, og de slo leir ved Obot. 11 Siden brøt de opp fra Obotog slo leir ved Ijje-Abarim i ørkenen øst for Moab. 12 5 Mos 2,1321,12 Sered-dalen sørøst for Dødehavet, ved grensen mellom Edom og Moab.Derfra dro de videre og slo leir i Sered-dalen. 13 Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, i den ørkenen som strekker seg utover fra amorittenes land. Arnondanner grensen for Moab, mellom Moabog amorittene. 14 21,14 Boken om Herrens kriger ukjent tekstsamling.Derfor heter det i «Boken om Herrenskriger»:
Vahebi Sufaog dalene,
Arnon15 21,15 Ar sentralt moabittisk område sør for Arnon. Jf. Ar i Moab, v. 28.og dalenes skråning,
som strekker seg ned mot Ar
og støter mot grensen til Moab.
16 21,16 Beer Navnet betyr «brønn».Derfra dro de til Beer. Det er den brønnen hvor Herrensa til Moses: «Kall folket sammen, så skal jeg gi dem vann!» 17 Da sang Israel denne sangen:
Du brønn, vell opp!
Syng til den 18 21,18 Mattana Navnet betyr «gave».brønnen
som høvdinger har gravd ut,
som folkets fremste menn har boret
med septer og herskerstav.
Fra ørkenen dro de til Mattana, 19 fra Mattana til Nahaliel, fra Nahalieltil Bamot20 5 Mos 34,121,20 Pisga-fjellet nordøst for Dødehavet.og fra Bamottil den dalen som går gjennom Moab-høysletten, under toppen av Pisga-fjellet, der en kan se ut over ødemarken.
Seieren over Sihon og Og
21 5 Mos 2,26ff;Dom 11,19ffIsrael sendte budbærere til amorittkongen Sihonog sa: 22 «La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på åkrer eller i vinmarker og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongsveien til vi er kommet gjennom landet ditt.» 23 Men Sihonga ikke Israel lov til å dra gjennom landet sitt. Han samlet hele hæren sin og dro ut mot Israel i ørkenen. Da han kom til Jahas, gikk han til angrep på dem. 24 5 Mos 29,7ff;Sal 135,11fMen Israel slo ham med sverd og inntok landet hans fra Arnontil Jabbok, helt til ammonittenes land. For langs grensen mot ammonittene var det sterke forsvarsverk. 25 Alle disse byene tok Israel. Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle landsbyene som hørte til.
26 For Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot den forrige kongen i Moabog tatt fra ham hele landet, helt til Arnon. 27 Derfor sier dikterne:
Kom til Hesjbon, bygg opp igjen byen,
la den bli grunnfestet, Sihons by!
28 4 Mos 21,19fFor ild gikk ut fra Hesjbon,
en flamme fra Sihons by,
den fortærte Ari Moab,
slukte Bamot ved Arnon.
29 1 Kong 11,7;Jer 48,45fVe deg, du Moab!
Det er ute med deg, du Kemosj-folk.
Han har gjort sine sønner til flyktninger,
sendt døtrene som fanger
til amorittkongen Sihon.
30 Vi skjøt dem ned,
Hesjbon ligger øde til Dibon.
Vi herjet helt til Nofah,
som ligger ved Medeba.
31 Nå slo Israel seg ned i amorittenes land. 32 Mosessendte folk som skulle spionere i Jaser. De erobret byene der omkring og drev ut amorittene som bodde der.
33 5 Mos 3,1ffSå snudde de og dro oppover mot Basan. Da dro kong Ogi Basanut mot dem med hele sin hær, og det kom til slag ved Edre’i. 34 Da sa Herrentil Moses: «Vær ikke redd for ham! Jeg har gitt både ham og hele hæren hans og landet hans i dine hender. Du skal gjøre det samme med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.» 35 Da slo de ham og sønnene hans og hele hæren hans. Ingen overlevende ble igjen. Så inntok de landet.
Lugar Bíblico
Região / Território
Neguebe
Hoje: Tel Beer Sheva
נֶ֫גֶבnegev
O Neguebe é a região do extremo sul de Judá, para onde Abrão seguiu e onde Isaque morava. Cabzeel, Éder e Jagur ficavam ali, na direção da fronteira de Edom (Josué 15:21).
Hormá é a cidade de Zefate, assim chamada depois que Judá e Simeão a destruíram, e o lugar até onde amalequitas e cananeus perseguiram Israel (Juízes 1:17).
Edom é a terra de Seir, onde vivia Esaú, irmão de Jacó. O rei de Edom negou a Israel passagem por sua terra, e Edom se rebelou contra Judá (2 Reis 8:22).
Moisés, levita criado pela filha do faraó, foi chamado por Deus na sarça ardente, tirou Israel da escravidão do Egito e recebeu a lei no monte Sinai (Êxodo 3:4).
Egito é a terra para onde Abrão desceu por causa da fome e para onde Jacó e seus filhos foram. Como o faraó se recusou a deixar Israel sair, o Senhor matou ali todos os primogênitos (Êxodo 13:15).
Moisés, levita criado pela filha do faraó, foi chamado por Deus na sarça ardente, tirou Israel da escravidão do Egito e recebeu a lei no monte Sinai (Êxodo 3:4).
Moisés, levita criado pela filha do faraó, foi chamado por Deus na sarça ardente, tirou Israel da escravidão do Egito e recebeu a lei no monte Sinai (Êxodo 3:4).
Moisés, levita criado pela filha do faraó, foi chamado por Deus na sarça ardente, tirou Israel da escravidão do Egito e recebeu a lei no monte Sinai (Êxodo 3:4).
Moabe é uma terra governada por reis, como Eglom e Balaque, onde Davi pediu ao rei que acolhesse seus pais; fogo e castigo são anunciados contra ela (Amós 2:2).
O Arnom foi a fronteira entre Moabe e os amorreus; Israel acampou do outro lado do Arnom, e as terras tomadas de Seom iam do Arnom até o Jaboque (Números 21:13).
O Arnom foi a fronteira entre Moabe e os amorreus; Israel acampou do outro lado do Arnom, e as terras tomadas de Seom iam do Arnom até o Jaboque (Números 21:13).
Moabe é uma terra governada por reis, como Eglom e Balaque, onde Davi pediu ao rei que acolhesse seus pais; fogo e castigo são anunciados contra ela (Amós 2:2).
Moabe é uma terra governada por reis, como Eglom e Balaque, onde Davi pediu ao rei que acolhesse seus pais; fogo e castigo são anunciados contra ela (Amós 2:2).
O Arnom foi a fronteira entre Moabe e os amorreus; Israel acampou do outro lado do Arnom, e as terras tomadas de Seom iam do Arnom até o Jaboque (Números 21:13).
Moabe é uma terra governada por reis, como Eglom e Balaque, onde Davi pediu ao rei que acolhesse seus pais; fogo e castigo são anunciados contra ela (Amós 2:2).
Moisés, levita criado pela filha do faraó, foi chamado por Deus na sarça ardente, tirou Israel da escravidão do Egito e recebeu a lei no monte Sinai (Êxodo 3:4).
Moabe é uma terra governada por reis, como Eglom e Balaque, onde Davi pediu ao rei que acolhesse seus pais; fogo e castigo são anunciados contra ela (Amós 2:2).
Pisga é o monte em frente de Jericó, ao qual Moisés subiu das planícies de Moabe e de cujo topo o Senhor lhe mostrou a terra toda, de Gileade a Dã (Deuteronômio 34:1).
Jaza é o lugar onde Seom guerreou contra Israel, depois de não deixar os israelitas atravessarem o território dele. Foi também cidade da tribo de Rúben, ao lado de Bezer (Números 21:23).
O Arnom foi a fronteira entre Moabe e os amorreus; Israel acampou do outro lado do Arnom, e as terras tomadas de Seom iam do Arnom até o Jaboque (Números 21:13).
Jaboque é um rio cujo vau Jacó atravessou à noite com suas duas mulheres, suas duas servas e seus onze filhos. Era a fronteira dos amonitas, e Israel tomou as terras desde o Arnom até o Jaboque (Números 21:24).
Moabe é uma terra governada por reis, como Eglom e Balaque, onde Davi pediu ao rei que acolhesse seus pais; fogo e castigo são anunciados contra ela (Amós 2:2).
O Arnom foi a fronteira entre Moabe e os amorreus; Israel acampou do outro lado do Arnom, e as terras tomadas de Seom iam do Arnom até o Jaboque (Números 21:13).
Moabe é uma terra governada por reis, como Eglom e Balaque, onde Davi pediu ao rei que acolhesse seus pais; fogo e castigo são anunciados contra ela (Amós 2:2).
O Arnom foi a fronteira entre Moabe e os amorreus; Israel acampou do outro lado do Arnom, e as terras tomadas de Seom iam do Arnom até o Jaboque (Números 21:13).
Moabe é uma terra governada por reis, como Eglom e Balaque, onde Davi pediu ao rei que acolhesse seus pais; fogo e castigo são anunciados contra ela (Amós 2:2).
Medeba é o lugar do planalto que coube a Rúben e a Gade a leste do Jordão; perto de Medeba acampou o rei de Maaca com as suas tropas, contratado pelos amonitas para a guerra (1 Crônicas 19:7).
Moisés, levita criado pela filha do faraó, foi chamado por Deus na sarça ardente, tirou Israel da escravidão do Egito e recebeu a lei no monte Sinai (Êxodo 3:4).
Basã é a terra do reino de Ogue, que reinou em Astarote e Edrei e foi derrotado por Moisés. Coube à tribo de Manassés, e nela ficava Golã, cidade de refúgio (Josué 13:12).
Basã é a terra do reino de Ogue, que reinou em Astarote e Edrei e foi derrotado por Moisés. Coube à tribo de Manassés, e nela ficava Golã, cidade de refúgio (Josué 13:12).
Moisés, levita criado pela filha do faraó, foi chamado por Deus na sarça ardente, tirou Israel da escravidão do Egito e recebeu a lei no monte Sinai (Êxodo 3:4).