1 Den vise kvinnen bygger sitt hus,

den dumme river det ned med egne hender.

2 *8,13;21,8Den som går rett fram, frykter Herren,

den som går krokveier, forakter ham.

3 I den dummes munn skyter hovmod fram,

men for de vise er leppene et vern.

4 Uten okser er krybben tom,

men med sterke stuter følger stor avling.

5 *6,19;12,17Et troverdig vitne lyver ikke,

men falske vitner farer med løgn.

6 En spotter søker visdom, men finner den ikke,

for den kloke er det lett å få kunnskap.

7 Hold deg borte fra dåren,

du får ikke kunnskap fra leppene hans.

8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei,

dårers dumhet er å narre seg selv.

9 * 14,9 Den dumme … om skyld kan også oversettes «Skylden/skyldofferet håner de dumme». Den dumme taler hånlig om skyld,

blant de rettskafne rår velvilje.

10 Hjertet kjenner sin egen sorg,

ingen fremmed er med det i gleden.

11 *Job 8,22;Ordsp 12,7De urettferdiges hus blir lagt øde,

men det blomstrer i de rettskafnes telt.

12 *16,25En vei som synes å være den rette,

kan likevel ende i døden.

13 *Fork 2,1fSelv når en ler, kan hjertet lide

og gleden ende med sorg.

14 *1,31;Jes 3,10Den troløse blir mett av sin egen ferd

og den gode av sine gjerninger.

15 Den troskyldige tror alt som blir sagt,

den kløktige gir akt på sine skritt.

16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det,

dåren er overmodig og selvsikker.

17 *14,29+Den som er bråsint, gjør dumme ting,

den som legger onde planer, blir hatet.

18 De troskyldiges lodd er dumhet,

de kløktige blir kronet med kunnskap.

19 De onde må bøye seg for de gode

og de urettferdige ved de rettferdiges porter.

20 *19,7Selv av sin neste blir den fattige hatet,

mange er de som elsker den rike.

21 *Sal 41,2Synd gjør den som forakter sin neste,

salig er den som viser medynk med de fattige.

22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill,

de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.

23 *21,5Alt strev fører vinning med seg,

tomt snakk gir bare tap.

24 Rikdom er de vises krone,

dårenes dumhet er og blir dumhet.

25 *12,17Et sannferdig vitne berger liv,

den som farer med løgn, er en sviker.

26 Å frykte Herren er et sikkert vern,

der kan også barna søke tilflukt.

27 *10,11;13,14Å frykte Herren er en kilde til liv

slik at en vender seg bort fra dødens snarer.

28 Å ha mye folk er til heder for kongen,

mangel på folk blir fyrstens fall.

29 *12,16;14,17;15,18;29,22Den som er sen til vrede, har stor innsikt,

den bråsinte viser hvor dum han er.

30 Et friskt hjerte gir kroppen liv,

sjalusi er som verk i knoklene.

31 *17,5Den som undertrykker den svake, håner hans skaper,

den som hjelper den fattige, gir Gud ære.

32 Den urettferdige felles av sin egen ondskap,

selv i døden finner den rettferdige tilflukt.

33 * 14,33 er hun ukjent Oversettelsen følger =Septuaginta. Hebr. har «gir hun seg til kjenne». I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned,

men blant dårer er hun ukjent.

34 Rettferdighet løfter et folkeslag,

men synd er en skam for folkene.

35 *1 Mos 41,37ffEn forstandig tjener vinner kongens velvilje,

en udugelig rammes av hans harme.