1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.

3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;

5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.

6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.

7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.

8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;

9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.

11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;

12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.

13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?

14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,

15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.

16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.

18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;

19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.

20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;

21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.

22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,

24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!

25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!

26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.

28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.

31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;

32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;

34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.

1 Be ye imitators of me, even as I also am of Christ.

2 Now I praise you that ye remember me in all things, and hold fast the traditions, even as I delivered them to you. 3 But I would have you know, that the head of every man is Christ; and the head of the woman is the man; and the head of Christ is God. 4 Every man praying or prophesying, having his head covered, dishonoreth his head. 5 But every woman praying or prophesying with her head unveiled dishonoreth her head; for it is one and the same thing as if she were shaven. 6 For if a woman is not veiled, let her also be shorn: but if it is a shame to a woman to be shorn or shaven, let her be veiled. 7 For a man indeed ought not to have his head veiled, forasmuch as he is the image and glory of God: but the woman is the glory of the man. 8 For the man is not of the woman; but the woman of the man: 9 for neither was the man created for the woman; but the woman for the man: 10 for this cause ought the woman to have a sign of authority on her head, because of the angels. 11 Nevertheless, neither is the woman without the man, nor the man without the woman, in the Lord. 12 For as the woman is of the man, so is the man also by the woman; but all things are of God. 13 Judge ye in yourselves: is it seemly that a woman pray unto God unveiled? 14 Doth not even nature itself teach you, that, if a man have long hair, it is a dishonor to him? 15 But if a woman have long hair, it is a glory to her: for her hair is given her for a covering. 16 But if any man seemeth to be contentious, we have no such custom, neither the churches of God.

17 But in giving you this charge, I praise you not, that ye come together not for the better but for the worse. 18 For first of all, when ye come together in the church, I hear that divisions exist among you; and I partly believe it. 19 For there must be also factions among you, that they that are approved may be made manifest among you. 20 When therefore ye assemble yourselves together, it is not possible to eat the Lord’s supper: 21 for in your eating each one taketh before other his own supper; and one is hungry, and another is drunken. 22 What, have ye not houses to eat and to drink in? or despise ye the church of God, and put them to shame that have not? What shall I say to you? shall I praise you? In this I praise you not. 23 For I received of the Lord that which also I delivered unto you, that the Lord Jesus in the night in which he was betrayed took bread; 24 and when he had given thanks, he brake it, and said, This is my body, which is for you: this do in remembrance of me. 25 In like manner also the cup, after supper, saying, This cup is the new covenant in my blood: this do, as often as ye drink it, in remembrance of me. 26 For as often as ye eat this bread, and drink the cup, ye proclaim the Lord’s death till he come. 27 Wherefore whosoever shall eat the bread or drink the cup of the Lord in an unworthy manner, shall be guilty of the body and the blood of the Lord. 28 But let a man prove himself, and so let him eat of the bread, and drink of the cup. 29 For he that eateth and drinketh, eateth and drinketh judgment unto himself, if he discern not the body. 30 For this cause many among you are weak and sickly, and not a few sleep. 31 But if we discerned ourselves, we should not be judged. 32 But when we are judged, we are chastened of the Lord, that we may not be condemned with the world. 33 Wherefore, my brethren, when ye come together to eat, wait one for another. 34 If any man is hungry, let him eat at home; that your coming together be not unto judgment. And the rest will I set in order whensoever I come.