1 Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;

2 om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

3 men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.

4 Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.

5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -

6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

7 Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.

8 Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.

9 Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!

10 For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?

11 da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!

12 Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.

13 Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.

1 Now concerning things sacrificed to idols: We know that we all have knowledge. Knowledge puffeth up, but love edifieth. 2 If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know; 3 but if any man loveth God, the same is known by him. 4 Concerning therefore the eating of things sacrificed to idols, we know that no idol is anything in the world, and that there is no God but one. 5 For though there be that are called gods, whether in heaven or on earth; as there are gods many, and lords many; 6 yet to us there is one God, the Father, of whom are all things, and we unto him; and one Lord, Jesus Christ, through whom are all things, and we through him. 7 Howbeit there is not in all men that knowledge: but some, being used until now to the idol, eat as of a thing sacrificed to an idol; and their conscience being weak is defiled. 8 But food will not commend us to God: neither, if we eat not, are we the worse; nor, if we eat, are we the better. 9 But take heed lest by any means this liberty of yours become a stumblingblock to the weak. 10 For if a man see thee who hast knowledge sitting at meat in an idol’s temple, will not his conscience, if he is weak, be emboldened to eat things sacrificed to idols? 11 For through thy knowledge he that is weak perisheth, the brother for whose sake Christ died. 12 And thus, sinning against the brethren, and wounding their conscience when it is weak, ye sin against Christ. 13 Wherefore, if meat causeth my brother to stumble, I will eat no flesh for evermore, that I cause not my brother to stumble.