1 Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,

2 og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,

3 at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;

4 for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.

5 Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves

6 Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,

7 så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.

8 For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.

9 For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,

10 idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?

11 Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!

12 Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,

13 forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!

1 Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone; 2 and sent Timothy, our brother and God’s minister in the gospel of Christ, to establish you, and to comfort you concerning your faith; 3 that no man be moved by these afflictions; for yourselves know that hereunto we are appointed. 4 For verily, when we were with you, we told you beforehand that we are to suffer affliction; even as it came to pass, and ye know. 5 For this cause I also, when I could no longer forbear, sent that I might know your faith, lest by any means the tempter had tempted you, and our labor should be in vain. 6 But when Timothy came even now unto us from you, and brought us glad tidings of your faith and love, and that ye have good remembrance of us always, longing to see us, even as we also to see you; 7 for this cause, brethren, we were comforted over you in all our distress and affliction through your faith: 8 for now we live, if ye stand fast in the Lord. 9 For what thanksgiving can we render again unto God for you, for all the joy wherewith we joy for your sakes before our God; 10 night and day praying exceedingly that we may see your face, and may perfect that which is lacking in your faith?

11 Now may our God and Father himself, and our Lord Jesus, direct our way unto you: 12 and the Lord make you to increase and abound in love one toward another, and toward all men, even as we also do toward you; 13 to the end he may establish your hearts unblameable in holiness before our God and Father, at the coming of our Lord Jesus with all his saints.