1 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.
3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
4 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.
5 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.
6 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!
8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -
10 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,
11 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!
12 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;
13 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.
14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.
15 Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
16 så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.
17 Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!
18 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,
19 så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,
20 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.
22 I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!
23 for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.
24 Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.
25 I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,
26 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,
27 forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.
28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;
29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;
30 for vi er hans legemes lemmer.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.
33 Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
1 Be ye therefore imitators of God, as beloved children; 2 and walk in love, even as Christ also loved you, and gave himself up for us, an offering and a sacrifice to God for an odor of a sweet smell.
3 But fornication, and all uncleanness, or covetousness, let it not even be named among you, as becometh saints; 4 nor filthiness, nor foolish talking, or jesting, which are not befitting: but rather giving of thanks. 5 For this ye know of a surety, that no fornicator, nor unclean person, nor covetous man, who is an idolater, hath any inheritance in the kingdom of Christ and God. 6 Let no man deceive you with empty words: for because of these things cometh the wrath of God upon the sons of disobedience. 7 Be not ye therefore partakers with them; 8 For ye were once darkness, but are now light in the Lord: walk as children of light 9 (for the fruit of the light is in all goodness and righteousness and truth), 10 proving what is well-pleasing unto the Lord; 11 and have no fellowship with the unfruitful works of darkness, but rather even reprove them; 12 for the things which are done by them in secret it is a shame even to speak of. 13 But all things when they are reproved are made manifest by the light: for everything that is made manifest is light. 14 Wherefore he saith, Awake, thou that sleepest, and arise from the dead, and Christ shall shine upon thee.
15 Look therefore carefully how ye walk, not as unwise, but as wise; 16 redeeming the time, because the days are evil. 17 Wherefore be ye not foolish, but understand what the will of the Lord is. 18 And be not drunken with wine, wherein is riot, but be filled with the Spirit; 19 speaking one to another in psalms and hymns and spiritual songs, singing and making melody with your heart to the Lord; 20 giving thanks always for all things in the name of our Lord Jesus Christ to God, even the Father; 21 subjecting yourselves one to another in the fear of Christ.
22 Wives, be in subjection unto your own husbands, as unto the Lord. 23 For the husband is the head of the wife, as Christ also is the head of the church, being himself the saviour of the body. 24 But as the church is subject to Christ, so let the wives also be to their husbands in everything. 25 Husbands, love your wives, even as Christ also loved the church, and gave himself up for it; 26 that he might sanctify it, having cleansed it by the washing of water with the word, 27 that he might present the church to himself a glorious church, not having spot or wrinkle or any such thing; but that it should be holy and without blemish. 28 Even so ought husbands also to love their own wives as their own bodies. He that loveth his own wife loveth himself: 29 for no man ever hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as Christ also the church; 30 because we are members of his body. 31 For this cause shall a man leave his father and mother, and shall cleave to his wife; and the two shall become one flesh. 32 This mystery is great: but I speak in regard of Christ and of the church. 33 Nevertheless do ye also severally love each one his own wife even as himself; and let the wife see that she fear her husband.