1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - :

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes*, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve. / {* for Israels barn.}

1 Now these are the names of the sons of Israel, who came into Egypt (every man and his household came with Jacob): 2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah, 3 Issachar, Zebulun, and Benjamin, 4 Dan and Naphtali, Gad and Asher. 5 And all the souls that came out of the loins of Jacob were seventy souls: and Joseph was in Egypt already. 6 And Joseph died, and all his brethren, and all that generation. 7 And the children of Israel were fruitful, and increased abundantly, and multiplied, and waxed exceeding mighty; and the land was filled with them.

8 Now there arose a new king over Egypt, who knew not Joseph. 9 And he said unto his people, Behold, the people of the children of Israel are more and mightier than we: 10 come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land. 11 Therefore they did set over them taskmasters to afflict them with their burdens. And they built for Pharaoh store-cities, Pithom and Raamses. 12 But the more they afflicted them, the more they multiplied and the more they spread abroad. And they were grieved because of the children of Israel. 13 And the Egyptians made the children of Israel to serve with rigor: 14 and they made their lives bitter with hard service, in mortar and in brick, and in all manner of service in the field, all their service, wherein they made them serve with rigor.

15 And the king of Egypt spake to the Hebrew midwives, of whom the name of the one was Shiphrah, and the name of the other Puah: 16 and he said, When ye do the office of a midwife to the Hebrew women, and see them upon the birth-stool; if it be a son, then ye shall kill him; but if it be a daughter, then she shall live. 17 But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men-children alive. 18 And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men-children alive? 19 And the midwives said unto Pharaoh, Because the Hebrew women are not as the Egyptian women; for they are lively, and are delivered ere the midwife come unto them. 20 And God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty. 21 And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households. 22 And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.