1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje;
5 ham være æren i all evighet! Amen.
6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
24 og de priste Gud for mig.
1 Paul, an apostle (not from men, neither through man, but through Jesus Christ, and God the Father, who raised him from the dead), 2 and all the brethren that are with me, unto the churches of Galatia: 3 Grace to you and peace from God the Father, and our Lord Jesus Christ, 4 who gave himself for our sins, that he might deliver us out of this present evil world, according to the will of our God and Father: 5 to whom be the glory for ever and ever. Amen.
6 I marvel that ye are so quickly removing from him that called you in the grace of Christ unto a different gospel; 7 which is not another gospel: only there are some that trouble you, and would pervert the gospel of Christ. 8 But though we, or an angel from heaven, should preach unto you any gospel other than that which we preached unto you, let him be anathema. 9 As we have said before, so say I now again, If any man preacheth unto you any gospel other than that which ye received, let him be anathema. 10 For am I now seeking the favor of men, or of God? or am I striving to please men? if I were still pleasing men, I should not be a servant of Christ.
11 For I make known to you, brethren, as touching the gospel which was preached by me, that it is not after man. 12 For neither did I receive it from man, nor was I taught it, but it came to me through revelation of Jesus Christ. 13 For ye have heard of my manner of life in time past in the Jews’ religion, how that beyond measure I persecuted the church of God, and made havoc of it: 14 and I advanced in the Jews’ religion beyond many of mine own age among my countrymen, being more exceedingly zealous for the traditions of my fathers. 15 But when it was the good pleasure of God, who separated me, even from my mother’s womb, and called me through his grace, 16 to reveal his Son in me, that I might preach him among the Gentiles; straightway I conferred not with flesh and blood: 17 neither went I up to Jerusalem to them that were apostles before me: but I went away into Arabia; and again I returned unto Damascus.
18 Then after three years I went up to Jerusalem to visit Cephas, and tarried with him fifteen days. 19 But other of the apostles saw I none, save James the Lord’s brother. 20 Now touching the things which I write unto you, behold, before God, I lie not. 21 Then I came into the regions of Syria and Cilicia. 22 And I was still unknown by face unto the churches of Judæa which were in Christ: 23 but they only heard say, He that once persecuted us now preacheth the faith of which he once made havoc; 24 and they glorified God in me.