1 Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!

2 I min Faders hus er det mange rum; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted;

3 og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, forat også I skal være der jeg er.

4 Og hvor jeg går hen, dit vet I veien.

5 Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulde vi da vite veien?

6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.

7 Hadde I kjent mig, da hadde I også kjent Faderen, og fra nu av kjenner I ham og har sett ham.

8 Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok!

9 Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen?

10 Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i mig? De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av mig selv, men Faderen, som blir i mig, han gjør sine gjerninger.

11 Tro mig at jeg er i Faderen og Faderen i mig; men hvis ikke, så tro det dog for selve gjerningenes skyld!

12 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader,

13 og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.

14 Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det.

15 Dersom I elsker mig, da holder I mine bud,

16 og jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig,

17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder.

18 Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder.

19 Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig; for jeg lever, og I skal leve.

20 På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder.

21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham.

22 Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare dig for oss og ikke for verden?

23 Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

24 Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig.

25 Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos eder;

26 men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.

27 Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!

28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.

29 Og nu har jeg sagt eder det før det skjer, forat I skal tro når det Skjer.

30 Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig,

31 men forat verden kan skjønne at jeg elsker Faderen og gjør så som Faderen har befalt mig - stå op, la oss gå herfra!

1 Let not your heart be troubled: believe in God, believe also in me. 2 In my Father’s house are many mansions; if it were not so, I would have told you; for I go to prepare a place for you. 3 And if I go and prepare a place for you, I come again, and will receive you unto myself; that where I am, there ye may be also. 4 And whither I go, ye know the way. 5 Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way? 6 Jesus saith unto him, I am the way, and the truth, and the life: no one cometh unto the Father, but by me. 7 If ye had known me, ye would have known my Father also: from henceforth ye know him, and have seen him. 8 Philip saith unto him, Lord, show us the Father, and it sufficeth us. 9 Jesus saith unto him, Have I been so long time with you, and dost thou not know me, Philip? he that hath seen me hath seen the Father; how sayest thou, Show us the Father? 10 Believest thou not that I am in the Father, and the Father in me? the words that I say unto you I speak not from myself: but the Father abiding in me doeth his works. 11 Believe me that I am in the Father, and the Father in me: or else believe me for the very works’ sake. 12 Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me, the works that I do shall he do also; and greater works than these shall he do; because I go unto the Father. 13 And whatsoever ye shall ask in my name, that will I do, that the Father may be glorified in the Son. 14 If ye shall ask anything in my name, that will I do. 15 If ye love me, ye will keep my commandments. 16 And I will pray the Father, and he shall give you another Comforter, that he may be with you for ever, 17 even the Spirit of truth: whom the world cannot receive; for it beholdeth him not, neither knoweth him: ye know him; for he abideth with you, and shall be in you. 18 I will not leave you desolate: I come unto you. 19 Yet a little while, and the world beholdeth me no more; but ye behold me: because I live, ye shall live also. 20 In that day ye shall know that I am in my Father, and ye in me, and I in you. 21 He that hath my commandments, and keepeth them, he it is that loveth me: and he that loveth me shall be loved of my Father, and I will love him, and will manifest myself unto him. 22 Judas (not Iscariot) saith unto him, Lord, what is come to pass that thou wilt manifest thyself unto us, and not unto the world? 23 Jesus answered and said unto him, If a man love me, he will keep my word: and my Father will love him, and we will come unto him, and make our abode with him. 24 He that loveth me not keepeth not my words: and the word which ye hear is not mine, but the Father’s who sent me.

25 These things have I spoken unto you, while yet abiding with you. 26 But the Comforter, even the Holy Spirit, whom the Father will send in my name, he shall teach you all things, and bring to your remembrance all that I said unto you. 27 Peace I leave with you; my peace I give unto you: not as the world giveth, give I unto you. Let not your heart be troubled, neither let it be fearful. 28 Ye heard how I said to you, I go away, and I come unto you. If ye loved me, ye would have rejoiced, because I go unto the Father: for the Father is greater than I. 29 And now I have told you before it come to pass, that, when it is come to pass, ye may believe. 30 I will no more speak much with you, for the prince of the world cometh: and he hath nothing in me; 31 but that the world may know that I love the Father, and as the Father gave me commandment, even so I do. Arise, let us go hence.