1 Dette talte Jesus, og han løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! timen er kommet; herliggjør din Sønn, forat din Sønn kan herliggjøre dig,

2 likesom du har gitt ham makt over alt kjød, forat han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham;

3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

4 Jeg har herliggjort dig på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt mig å gjøre;

5 og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!

6 Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker som du gav mig av verden; de var dine, og du gav mig dem, og de har holdt ditt ord.

7 Nu vet de at alt det du har gitt mig, er fra dig;

8 for de ord som du gav mig, har jeg gitt dem, og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra dig, og de har trodd at du har utsendt mig.

9 Jeg beder for dem; jeg beder ikke for verden, men for dem som du har gitt mig, fordi de er dine;

10 alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt; og jeg er herliggjort i dem.

11 Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til dig. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt mig, forat de må være ett, likesom vi!

12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt mig, og jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten hint fortapelsens barn, forat Skriften skulde opfylles.

13 Men nu kommer jeg til dig, og dette taler jeg i verden forat de skal ha min glede fullkommen i sig.

14 Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden.

15 Jeg beder ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.

16 De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.

17 Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.

18 Likesom du har utsendt mig til verden, har også jeg utsendt dem til verden,

19 og jeg helliger mig for dem, forat også de skal være helliget i sannhet.

20 Men jeg beder ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på mig,

21 at de alle må være ett, likesom du, Fader, i mig, og jeg i dig, at også de må være ett i oss. forat verden skal tro at du har utsendt mig.

22 Og den herlighet som du har gitt mig, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, likesom vi er ett,

23 Jeg i dem, og du i mig, forat de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt mig og elsket dem, likesom du har elsket mig.

24 Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.

25 Rettferdige Fader! verden har ikke kjent dig; men jeg har kjent dig, og disse har kjent at du har utsendt mig,

26 og jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det, forat den kjærlighet hvormed du har elsket mig, skal være i dem, og jeg i dem.

1 These things spake Jesus; and lifting up his eyes to heaven, he said, Father, the hour is come; glorify thy Son, that the Son may glorify thee: 2 even as thou gavest him authority over all flesh, that to all whom thou hast given him, he should give eternal life. 3 And this is life eternal, that they should know thee the only true God, and him whom thou didst send, even Jesus Christ. 4 I glorified thee on the earth, having accomplished the work which thou hast given me to do. 5 And now, Father, glorify thou me with thine own self with the glory which I had with thee before the world was. 6 I manifested thy name unto the men whom thou gavest me out of the world: thine they were, and thou gavest them to me; and they have kept thy word. 7 Now they know that all things whatsoever thou hast given me are from thee: 8 for the words which thou gavest me I have given unto them; and they received them, and knew of a truth that I came forth from thee, and they believed that thou didst send me. 9 I pray for them: I pray not for the world, but for those whom thou hast given me; for they are thine: 10 and all things that are mine are thine, and thine are mine: and I am glorified in them. 11 And I am no more in the world, and these are in the world, and I come to thee. Holy Father, keep them in thy name which thou hast given me, that they may be one, even as we are. 12 While I was with them, I kept them in thy name which thou hast given me: and I guarded them, and not one of them perished, but the son of perdition; that the scripture might be fulfilled. 13 But now I come to thee; and these things I speak in the world, that they may have my joy made full in themselves. 14 I have given them thy word; and the world hated them, because they are not of the world, even as I am not of the world. 15 I pray not that thou shouldest take them from the world, but that thou shouldest keep them from the evil one. 16 They are not of the world, even as I am not of the world. 17 Sanctify them in the truth: thy word is truth. 18 As thou didst send me into the world, even so sent I them into the world. 19 And for their sakes I sanctify myself, that they themselves also may be sanctified in truth. 20 Neither for these only do I pray, but for them also that believe on me through their word; 21 that they may all be one; even as thou, Father, art in me, and I in thee, that they also may be in us: that the world may believe that thou didst send me. 22 And the glory which thou hast given me I have given unto them; that they may be one, even as we are one; 23 I in them, and thou in me, that they may be perfected into one; that the world may know that thou didst send me, and lovedst them, even as thou lovedst me. 24 Father, I desire that they also whom thou hast given me be with me where I am, that they may behold my glory, which thou hast given me: for thou lovedst me before the foundation of the world. 25 O righteous Father, the world knew thee not, but I knew thee; and these knew that thou didst send me; 26 and I made known unto them thy name, and will make it known; that the love wherewith thou lovedst me may be in them, and I in them.