1 Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn.

2 Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler.

3 Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben.

4 Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter?

5 De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem.

6 Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden.

7 Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret.

8 Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå!

9 - forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig.

10 Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus.

11 Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig?

12 Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham,

13 og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år.

14 Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket.

15 Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård;

16 men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn.

17 Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke.

18 Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig.

19 Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære.

20 Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt.

21 Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt.

22 Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik?

23 Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da?

24 Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas.

25 Men Simon Peter stod og varmet sig. Da sa de til ham: Du skulde vel ikke være en av hans disipler du også? Han nektet og sa: Nei, jeg er ikke.

26 En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hugget øret av, sier: Så ikke jeg dig sammen med ham i haven?

27 Atter nektet Peter, og straks gol hanen.

28 De førte da Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulde bli urene, men kunde ete påske.

29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvad klagemål fører I mot denne mann?

30 De svarte ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til dig.

31 Pilatus sa da til dem: Ta I og døm ham efter eders lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive nogen

32 - forat det Jesu ord skulde opfylles som han sa for å gi til kjenne hvad slags død han skulde dø.

33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for sig og sa til ham: Er du jødenes konge?

34 Jesus svarte: Sier du dette av dig selv, eller har andre sagt dig det om mig?

35 Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt dig til mig; hvad er det du har gjort?

36 Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden.

37 Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.

38 Pilatus sier til ham: Hvad er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham.

39 Men I har jo den skikk at jeg skal gi eder en fri i påsken; vil I da at jeg skal gi eder jødenes konge fri?

40 De ropte da atter alle sammen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.

1 When Jesus had spoken these words, he went forth with his disciples over the brook Kidron, where was a garden, into which he entered, himself and his disciples. 2 Now Judas also, who betrayed him, knew the place: for Jesus oft-times resorted thither with his disciples. 3 Judas then, having received the band of soldiers, and officers from the chief priests and the Pharisees, cometh thither with lanterns and torches and weapons. 4 Jesus therefore, knowing all the things that were coming upon him, went forth, and saith unto them, Whom seek ye? 5 They answered him, Jesus of Nazareth. Jesus saith unto them, I am he. And Judas also, who betrayed him, was standing with them. 6 When therefore he said unto them, I am he, they went backward, and fell to the ground. 7 Again therefore he asked them, Whom seek ye? And they said, Jesus of Nazareth. 8 Jesus answered, I told you that I am he; if therefore ye seek me, let these go their way: 9 that the word might be fulfilled which he spake, Of those whom thou hast given me I lost not one. 10 Simon Peter therefore having a sword drew it, and struck the high priest’s servant, and cut off his right ear. Now the servant’s name was Malchus. 11 Jesus therefore said unto Peter, Put up the sword into the sheath: the cup which the Father hath given me, shall I not drink it?

12 So the band and the chief captain, and the officers of the Jews, seized Jesus and bound him, 13 and led him to Annas first; for he was father in law to Caiaphas, who was high priest that year. 14 Now Caiaphas was he that gave counsel to the Jews, that it was expedient that one man should die for the people.

15 And Simon Peter followed Jesus, and so did another disciple. Now that disciple was known unto the high priest, and entered in with Jesus into the court of the high priest; 16 but Peter was standing at the door without. So the other disciple, who was known unto the high priest, went out and spake unto her that kept the door, and brought in Peter. 17 The maid therefore that kept the door saith unto Peter, Art thou also one of this man’s disciples? He saith, I am not. 18 Now the servants and the officers were standing there, having made a fire of coals; for it was cold; and they were warming themselves: and Peter also was with them, standing and warming himself.

19 The high priest therefore asked Jesus of his disciples, and of his teaching. 20 Jesus answered him, I have spoken openly to the world; I ever taught in synagogues, and in the temple, where all the Jews come together; and in secret spake I nothing. 21 Why askest thou me? ask them that have heard me, what I spake unto them: behold, these know the things which I said. 22 And when he had said this, one of the officers standing by struck Jesus with his hand, saying, Answerest thou the high priest so? 23 Jesus answered him, If I have spoken evil, bear witness of the evil: but if well, why smitest thou me? 24 Annas therefore sent him bound unto Caiaphas the high priest.

25 Now Simon Peter was standing and warming himself. They said therefore unto him, Art thou also one of his disciples? He denied, and said, I am not. 26 One of the servants of the high priest, being a kinsman of him whose ear Peter cut off, saith, Did not I see thee in the garden with him? 27 Peter therefore denied again: and straightway the cock crew.

28 They lead Jesus therefore from Caiaphas into the Prætorium: and it was early; and they themselves entered not into the Prætorium, that they might not be defiled, but might eat the passover. 29 Pilate therefore went out unto them, and saith, What accusation bring ye against this man? 30 They answered and said unto him, If this man were not an evil-doer, we should not have delivered him up unto thee. 31 Pilate therefore said unto them, Take him yourselves, and judge him according to your law. The Jews said unto him, It is not lawful for us to put any man to death: 32 that the word of Jesus might be fulfilled, which he spake, signifying by what manner of death he should die.

33 Pilate therefore entered again into the Prætorium, and called Jesus, and said unto him, Art thou the King of the Jews? 34 Jesus answered, Sayest thou this of thyself, or did others tell it thee concerning me? 35 Pilate answered, Am I a Jew? Thine own nation and the chief priests delivered thee unto me: what hast thou done? 36 Jesus answered, My kingdom is not of this world: if my kingdom were of this world, then would my servants fight, that I should not be delivered to the Jews: but now is my kingdom not from hence. 37 Pilate therefore said unto him, Art thou a king then? Jesus answered, Thou sayest that I am a king. To this end have I been born, and to this end am I come into the world, that I should bear witness unto the truth. Every one that is of the truth heareth my voice. 38 Pilate saith unto him, What is truth?

And when he had said this, he went out again unto the Jews, and saith unto them, I find no crime in him. 39 But ye have a custom, that I should release unto you one at the passover: will ye therefore that I release unto you the King of the Jews? 40 They cried out therefore again, saying, Not this man, but Barabbas. Now Barabbas was a robber.