1 Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -

3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.

4 Han måtte da reise gjennem Samaria.

5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;

6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!

8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.

9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.

10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.

11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?

12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?

13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;

14 men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.

15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!

16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!

17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;

18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.

19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.

20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.

21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;

23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.

24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.

26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!

27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?

28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:

29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?

30 De gikk ut av byen og var på veien til ham.

31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!

32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.

33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?

34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.

35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!

36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;

37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.

38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.

39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.

40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.

41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,

42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.

43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea;

44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.

45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.

46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;

47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.

48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.

49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!

50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.

51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.

52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.

53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.

54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.

1 When therefore the Lord knew that the Pharisees had heard that Jesus was making and baptizing more disciples than John 2 (although Jesus himself baptized not, but his disciples), 3 he left Judæa, and departed again into Galilee. 4 And he must needs pass through Samaria. 5 So he cometh to a city of Samaria, called Sychar, near to the parcel of ground that Jacob gave to his son Joseph: 6 and Jacob’s well was there. Jesus therefore, being wearied with his journey, sat thus by the well. It was about the sixth hour. 7 There cometh a woman of Samaria to draw water: Jesus saith unto her, Give me to drink. 8 For his disciples were gone away into the city to buy food. 9 The Samaritan woman therefore saith unto him, How is it that thou, being a Jew, askest drink of me, who am a Samaritan woman? (For Jews have no dealings with Samaritans.) 10 Jesus answered and said unto her, If thou knewest the gift of God, and who it is that saith to thee, Give me to drink; thou wouldest have asked of him, and he would have given thee living water. 11 The woman saith unto him, Sir, thou hast nothing to draw with, and the well is deep: whence then hast thou that living water? 12 Art thou greater than our father Jacob, who gave us the well, and drank thereof himself, and his sons, and his cattle? 13 Jesus answered and said unto her, Every one that drinketh of this water shall thirst again: 14 but whosoever drinketh of the water that I shall give him shall never thirst; but the water that I shall give him shall become in him a well of water springing up unto eternal life. 15 The woman saith unto him, Sir, give me this water, that I thirst not, neither come all the way hither to draw. 16 Jesus saith unto her, Go, call thy husband, and come hither. 17 The woman answered and said unto him, I have no husband. Jesus saith unto her, Thou saidst well, I have no husband: 18 for thou hast had five husbands; and he whom thou now hast is not thy husband: this hast thou said truly. 19 The woman saith unto him, Sir, I perceive that thou art a prophet. 20 Our fathers worshipped in this mountain; and ye say, that in Jerusalem is the place where men ought to worship. 21 Jesus saith unto her, Woman, believe me, the hour cometh, when neither in this mountain, nor in Jerusalem, shall ye worship the Father. 22 Ye worship that which ye know not: we worship that which we know; for salvation is from the Jews. 23 But the hour cometh, and now is, when the true worshippers shall worship the Father in spirit and truth: for such doth the Father seek to be his worshippers. 24 God is a Spirit: and they that worship him must worship in spirit and truth. 25 The woman saith unto him, I know that Messiah cometh (he that is called Christ): when he is come, he will declare unto us all things. 26 Jesus saith unto her, I that speak unto thee am he.

27 And upon this came his disciples; and they marvelled that he was speaking with a woman; yet no man said, What seekest thou? or, Why speakest thou with her? 28 So the woman left her waterpot, and went away into the city, and saith to the people, 29 Come, see a man, who told me all things that ever I did: can this be the Christ? 30 They went out of the city, and were coming to him. 31 In the mean while the disciples prayed him, saying, Rabbi, eat. 32 But he said unto them, I have meat to eat that ye know not. 33 The disciples therefore said one to another, Hath any man brought him aught to eat? 34 Jesus saith unto them, My meat is to do the will of him that sent me, and to accomplish his work. 35 Say not ye, There are yet four months, and then cometh the harvest? behold, I say unto you, Lift up your eyes, and look on the fields, that they are white already unto harvest. 36 He that reapeth receiveth wages, and gathereth fruit unto life eternal; that he that soweth and he that reapeth may rejoice together. 37 For herein is the saying true, One soweth, and another reapeth. 38 I sent you to reap that whereon ye have not labored: others have labored, and ye are entered into their labor.

39 And from that city many of the Samaritans believed on him because of the word of the woman, who testified, He told me all things that ever I did. 40 So when the Samaritans came unto him, they besought him to abide with them: and he abode there two days. 41 And many more believed because of his word; 42 and they said to the woman, Now we believe, not because of thy speaking: for we have heard for ourselves, and know that this is indeed the Saviour of the world.

43 And after the two days he went forth from thence into Galilee. 44 For Jesus himself testified, that a prophet hath no honor in his own country. 45 So when he came into Galilee, the Galilæans received him, having seen all the things that he did in Jerusalem at the feast: for they also went unto the feast.

46 He came therefore again unto Cana of Galilee, where he made the water wine. And there was a certain nobleman, whose son was sick at Capernaum. 47 When he heard that Jesus was come out of Judæa into Galilee, he went unto him, and besought him that he would come down, and heal his son; for he was at the point of death. 48 Jesus therefore said unto him, Except ye see signs and wonders, ye will in no wise believe. 49 The nobleman saith unto him, Sir, come down ere my child die. 50 Jesus saith unto him, Go thy way; thy son liveth. The man believed the word that Jesus spake unto him, and he went his way. 51 And as he was now going down, his servants met him, saying, that his son lived. 52 So he inquired of them the hour when he began to amend. They said therefore unto him, Yesterday at the seventh hour the fever left him. 53 So the father knew that it was at that hour in which Jesus said unto him, Thy son liveth: and himself believed, and his whole house. 54 This is again the second sign that Jesus did, having come out of Judæa into Galilee.