1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.

2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.

3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.

4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.

5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.

6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!

7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?

8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?

9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?

10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.

11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?

12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}

13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}

15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.

16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.

17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!

18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.

19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.

20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:

21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!

22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?

25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -

26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger

27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,

28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.

1 Lo, mine eye hath seen all this,

Mine ear hath heard and understood it.

2 What ye know, the same do I know also:

I am not inferior unto you.

3 Surely I would speak to the Almighty,

And I desire to reason with God.

4 But ye are forgers of lies;

Ye are all physicians of no value.

5 Oh that ye would altogether hold your peace!

And it would be your wisdom.

6 Hear now my reasoning,

And hearken to the pleadings of my lips.

7 Will ye speak unrighteously for God,

And talk deceitfully for him?

8 Will ye show partiality to him?

Will ye contend for God?

9 Is it good that he should search you out?

Or as one deceiveth a man, will ye deceive him?

10 He will surely reprove you,

If ye do secretly show partiality.

11 Shall not his majesty make you afraid,

And his dread fall upon you?

12 Your memorable sayings are proverbs of ashes,

Your defences are defences of clay.

13 Hold your peace, let me alone, that I may speak;

And let come on me what will.

14 Wherefore should I take my flesh in my teeth,

And put my life in my hand?

15 Behold, he will slay me; I have no hope:

Nevertheless I will maintain my ways before him.

16 This also shall be my salvation,

That a godless man shall not come before him.

17 Hear diligently my speech,

And let my declaration be in your ears.

18 Behold now, I have set my cause in order;

I know that I am righteous.

19 Who is he that will contend with me?

For then would I hold my peace and give up the ghost.

20 Only do not two things unto me;

Then will I not hide myself from thy face:

21 Withdraw thy hand far from me;

And let not thy terror make me afraid.

22 Then call thou, and I will answer;

Or let me speak, and answer thou me.

23 How many are mine iniquities and sins?

Make me to know my transgression and my sin.

24 Wherefore hidest thou thy face,

And holdest me for thine enemy?

25 Wilt thou harass a driven leaf?

And wilt thou pursue the dry stubble?

26 For thou writest bitter things against me,

And makest me to inherit the iniquities of my youth:

27 Thou puttest my feet also in the stocks,

And markest all my paths;

Thou settest a bound to the soles of my feet:

28 Though I am like a rotten thing that consumeth,

Like a garment that is moth-eaten.