1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}

14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}

21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

1 Then answered Bildad the Shuhite, and said,

2 How long will ye hunt for words?

Consider, and afterwards we will speak.

3 Wherefore are we counted as beasts,

And are become unclean in your sight?

4 Thou that tearest thyself in thine anger,

Shall the earth be forsaken for thee?

Or shall the rock be removed out of its place?

5 Yea, the light of the wicked shall be put out,

And the spark of his fire shall not shine.

6 The light shall be dark in his tent,

And his lamp above him shall be put out.

7 The steps of his strength shall be straitened,

And his own counsel shall cast him down.

8 For he is cast into a net by his own feet,

And he walketh upon the toils.

9 A gin shall take him by the heel,

And a snare shall lay hold on him.

10 A noose is hid for him in the ground,

And a trap for him in the way.

11 Terrors shall make him afraid on every side,

And shall chase him at his heels.

12 His strength shall be hunger-bitten,

And calamity shall be ready at his side.

13 The members of his body shall be devoured,

Yea, the first-born of death shall devour his members.

14 He shall be rooted out of his tent wherein he trusteth;

And he shall be brought to the king of terrors.

15 There shall dwell in his tent that which is none of his:

Brimstone shall be scattered upon his habitation.

16 His roots shall be dried up beneath,

And above shall his branch be cut off.

17 His remembrance shall perish from the earth,

And he shall have no name in the street.

18 He shall be driven from light into darkness,

And chased out of the world.

19 He shall have neither son nor son’s son among his people,

Nor any remaining where he sojourned.

20 They that come after shall be astonished at his day,

As they that went before were affrighted.

21 Surely such are the dwellings of the unrighteous,

And this is the place of him that knoweth not God.