1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}
20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}
1 Then answered Eliphaz the Temanite, and said,
2 Can a man be profitable unto God?
Surely he that is wise is profitable unto himself.
3 Is it any pleasure to the Almighty, that thou art righteous?
Or is it gain to him, that thou makest thy ways perfect?
4 Is it for thy fear of him that he reproveth thee,
That he entereth with thee into judgment?
5 Is not thy wickedness great?
Neither is there any end to thine iniquities.
6 For thou hast taken pledges of thy brother for nought,
And stripped the naked of their clothing.
7 Thou hast not given water to the weary to drink,
And thou hast withholden bread from the hungry.
8 But as for the mighty man, he had the earth;
And the honorable man, he dwelt in it.
9 Thou hast sent widows away empty,
And the arms of the fatherless have been broken.
10 Therefore snares are round about thee,
And sudden fear troubleth thee,
11 Or darkness, so that thou canst not see,
And abundance of waters cover thee.
12 Is not God in the height of heaven?
And behold the height of the stars, how high they are!
13 And thou sayest, What doth God know?
Can he judge through the thick darkness?
14 Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not;
And he walketh on the vault of heaven.
15 Wilt thou keep the old way
Which wicked men have trodden?
16 Who were snatched away before their time,
Whose foundation was poured out as a stream,
17 Who said unto God, Depart from us;
And, What can the Almighty do for us?
18 Yet he filled their houses with good things:
But the counsel of the wicked is far from me.
19 The righteous see it, and are glad;
And the innocent laugh them to scorn,
20 Saying, Surely they that did rise up against us are cut off,
And the remnant of them the fire hath consumed.
21 Acquaint now thyself with him, and be at peace:
Thereby good shall come unto thee.
22 Receive, I pray thee, the law from his mouth,
And lay up his words in thy heart.
23 If thou return to the Almighty, thou shalt be built up,
If thou put away unrighteousness far from thy tents.
24 And lay thou thy treasure in the dust,
And the gold of Ophir among the stones of the brooks;
25 And the Almighty will be thy treasure,
And precious silver unto thee.
26 For then shalt thou delight thyself in the Almighty,
And shalt lift up thy face unto God.
27 Thou shalt make thy prayer unto him, and he will hear thee;
And thou shalt pay thy vows.
28 Thou shalt also decree a thing, and it shall be established unto thee;
And light shall shine upon thy ways.
29 When they cast thee down, thou shalt say, There is lifting up;
And the humble person he will save.
30 He will deliver even him that is not innocent:
Yea, he shall be delivered through the cleanness of thy hands.