1 Da tok Job til orde og sa:
2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
1 Then Job answered and said,
2 How hast thou helped him that is without power!
How hast thou saved the arm that hath no strength!
3 How hast thou counselled him that hath no wisdom,
And plentifully declared sound knowledge!
4 To whom hast thou uttered words?
And whose spirit came forth from thee?
5 They that are deceased tremble
Beneath the waters and the inhabitants thereof.
6 Sheol is naked before God,
And Abaddon hath no covering.
7 He stretcheth out the north over empty space,
And hangeth the earth upon nothing.
8 He bindeth up the waters in his thick clouds;
And the cloud is not rent under them.
9 He incloseth the face of his throne,
And spreadeth his cloud upon it.
10 He hath described a boundary upon the face of the waters,
Unto the confines of light and darkness.
11 The pillars of heaven tremble
And are astonished at his rebuke.
12 He stirreth up the sea with his power,
And by his understanding he smiteth through Rahab.
13 By his Spirit the heavens are garnished;
His hand hath pierced the swift serpent.
14 Lo, these are but the outskirts of his ways:
And how small a whisper do we hear of him!
But the thunder of his power who can understand?