1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
1 Surely there is a mine for silver,
And a place for gold which they refine.
2 Iron is taken out of the earth,
And copper is molten out of the stone.
3 Man setteth an end to darkness,
And searcheth out, to the furthest bound,
The stones of obscurity and of thick darkness.
4 He breaketh open a shaft away from where men sojourn;
They are forgotten of the foot;
They hang afar from men, they swing to and fro.
5 As for the earth, out of it cometh bread;
And underneath it is turned up as it were by fire.
6 The stones thereof are the place of sapphires,
And it hath dust of gold.
7 That path no bird of prey knoweth,
Neither hath the falcon’s eye seen it:
8 The proud beasts have not trodden it,
Nor hath the fierce lion passed thereby.
9 He putteth forth his hand upon the flinty rock;
He overturneth the mountains by the roots.
10 He cutteth out channels among the rocks;
And his eye seeth every precious thing.
11 He bindeth the streams that they trickle not;
And the thing that is hid bringeth he forth to light.
12 But where shall wisdom be found?
And where is the place of understanding?
13 Man knoweth not the price thereof;
Neither is it found in the land of the living.
14 The deep saith, It is not in me;
And the sea saith, It is not with me.
15 It cannot be gotten for gold,
Neither shall silver be weighed for the price thereof.
16 It cannot be valued with the gold of Ophir,
With the precious onyx, or the sapphire.
17 Gold and glass cannot equal it,
Neither shall it be exchanged for jewels of fine gold.
18 No mention shall be made of coral or of crystal:
Yea, the price of wisdom is above rubies.
19 The topaz of Ethiopia shall not equal it,
Neither shall it be valued with pure gold.
20 Whence then cometh wisdom?
And where is the place of understanding?
21 Seeing it is hid from the eyes of all living,
And kept close from the birds of the heavens.
22 Destruction and Death say,
We have heard a rumor thereof with our ears.
23 God understandeth the way thereof,
And he knoweth the place thereof.
24 For he looketh to the ends of the earth,
And seeth under the whole heaven;
25 To make a weight for the wind:
Yea, he meteth out the waters by measure.
26 When he made a decree for the rain,
And a way for the lightning of the thunder;
27 Then did he see it, and declare it;
He established it, yea, and searched it out.
28 And unto man he said,
Behold, the fear of the Lord, that is wisdom;
And to depart from evil is understanding.