1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
1 I made a covenant with mine eyes;
How then should I look upon a virgin?
2 For what is the portion from God above,
And the heritage from the Almighty on high?
3 Is it not calamity to the unrighteous,
And disaster to the workers of iniquity?
4 Doth not he see my ways,
And number all my steps?
5 If I have walked with falsehood,
And my foot hath hasted to deceit
6 (Let me be weighed in an even balance,
That God may know mine integrity);
7 If my step hath turned out of the way,
And my heart walked after mine eyes,
And if any spot hath cleaved to my hands:
8 Then let me sow, and let another eat;
Yea, let the produce of my field be rooted out.
9 If my heart hath been enticed unto a woman,
And I have laid wait at my neighbor’s door;
10 Then let my wife grind unto another,
And let others bow down upon her.
11 For that were a heinous crime;
Yea, it were an iniquity to be punished by the judges:
12 For it is a fire that consumeth unto Destruction,
And would root out all mine increase.
13 If I have despised the cause of my man-servant or of my maid-servant,
When they contended with me;
14 What then shall I do when God riseth up?
And when he visiteth, what shall I answer him?
15 Did not he that made me in the womb make him?
And did not one fashion us in the womb?
16 If I have withheld the poor from their desire,
Or have caused the eyes of the widow to fail,
17 Or have eaten my morsel alone,
And the fatherless hath not eaten thereof
18 (Nay, from my youth he grew up with me as with a father,
And her have I guided from my mother’s womb);
19 If I have seen any perish for want of clothing,
Or that the needy had no covering;
20 If his loins have not blessed me,
And if he hath not been warmed with the fleece of my sheep;
21 If I have lifted up my hand against the fatherless,
Because I saw my help in the gate:
22 Then let my shoulder fall from the shoulder-blade,
And mine arm be broken from the bone.
23 For calamity from God is a terror to me,
And by reason of his majesty I can do nothing.
24 If I have made gold my hope,
And have said to the fine gold, Thou art my confidence;
25 If I have rejoiced because my wealth was great,
And because my hand had gotten much;
26 If I have beheld the sun when it shined,
Or the moon walking in brightness,
27 And my heart hath been secretly enticed,
And my mouth hath kissed my hand:
28 This also were an iniquity to be punished by the judges;
For I should have denied the God that is above.
29 If I have rejoiced at the destruction of him that hated me,
Or lifted up myself when evil found him
30 (Yea, I have not suffered by mouth to sin
By asking his life with a curse);
31 If the men of my tent have not said,
Who can find one that hath not been filled with his meat?
32 (The sojourner hath not lodged in the street;
But I have opened my doors to the traveller);
33 If like Adam I have covered my transgressions,
By hiding mine iniquity in my bosom,
34 Because I feared the great multitude,
And the contempt of families terrified me,
So that I kept silence, and went not out of the door—
35 Oh that I had one to hear me!
(Lo, here is my signature, let the Almighty answer me)
And that I had the indictment which mine adversary hath written!
36 Surely I would carry it upon my shoulder;
I would bind it unto me as a crown:
37 I would declare unto him the number of my steps;
As a prince would I go near unto him.
38 If my land crieth out against me,
And the furrows thereof weep together;
39 If I have eaten the fruits thereof without money,
Or have caused the owners thereof to lose their life:
40 Let thistles grow instead of wheat,
And cockle instead of barley.
The words of Job are ended.