1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

1 Then Jehovah answered Job out of the whirlwind, and said,

2 Who is this that darkeneth counsel

By words without knowledge?

3 Gird up now thy loins like a man;

For I will demand of thee, and declare thou unto me.

4 Where wast thou when I laid the foundations of the earth?

Declare, if thou hast understanding.

5 Who determined the measures thereof, if thou knowest?

Or who stretched the line upon it?

6 Whereupon were the foundations thereof fastened?

Or who laid the corner-stone thereof,

7 When the morning stars sang together,

And all the sons of God shouted for joy?

8 Or who shut up the sea with doors,

When it brake forth, as if it had issued out of the womb;

9 When I made clouds the garment thereof,

And thick darkness a swaddling-band for it,

10 And marked out for it my bound,

And set bars and doors,

11 And said, Hitherto shalt thou come, but no further;

And here shall thy proud waves be stayed?

12 Hast thou commanded the morning since thy days began,

And caused the dayspring to know its place;

13 That it might take hold of the ends of the earth,

And the wicked be shaken out of it?

14 It is changed as clay under the seal;

And all things stand forth as a garment:

15 And from the wicked their light is withholden,

And the high arm is broken.

16 Hast thou entered into the springs of the sea?

Or hast thou walked in the recesses of the deep?

17 Have the gates of death been revealed unto thee?

Or hast thou seen the gates of the shadow of death?

18 Hast thou comprehended the earth in its breadth?

Declare, if thou knowest it all.

19 Where is the way to the dwelling of light?

And as for darkness, where is the place thereof,

20 That thou shouldest take it to the bound thereof,

And that thou shouldest discern the paths to the house thereof?

21 Doubtless, thou knowest, for thou wast then born,

And the number of thy days is great!

22 Hast thou entered the treasuries of the snow,

Or hast thou seen the treasures of the hail,

23 Which I have reserved against the time of trouble,

Against the day of battle and war?

24 By what way is the light parted,

Or the east wind scattered upon the earth?

25 Who hath cleft a channel for the waterflood,

Or the way for the lightning of the thunder;

26 To cause it to rain on a land where no man is;

On the wilderness, wherein there is no man;

27 To satisfy the waste and desolate ground,

And to cause the tender grass to spring forth?

28 Hath the rain a father?

Or who hath begotten the drops of dew?

29 Out of whose womb came the ice?

And the hoary frost of heaven, who hath gendered it?

30 The waters hide themselves and become like stone,

And the face of the deep is frozen.

31 Canst thou bind the cluster of the Pleiades,

Or loose the bands of Orion?

32 Canst thou lead forth the Mazzaroth in their season?

Or canst thou guide the Bear with her train?

33 Knowest thou the ordinances of the heavens?

Canst thou establish the dominion thereof in the earth?

34 Canst thou lift up thy voice to the clouds,

That abundance of waters may cover thee?

35 Canst thou send forth lightnings, that they may go,

And say unto thee, Here we are?

36 Who hath put wisdom in the inward parts?

Or who hath given understanding to the mind?

37 Who can number the clouds by wisdom?

Or who can pour out the bottles of heaven,

38 When the dust runneth into a mass,

And the clods cleave fast together?

39 Canst thou hunt the prey for the lioness,

Or satisfy the appetite of the young lions,

40 When they couch in their dens,

And abide in the covert to lie in wait?

41 Who provideth for the raven his prey,

When his young ones cry unto God,

And wander for lack of food?