1 Da svarte Job Herren og sa:

2 Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig.

3 Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte.

4 Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

5 Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.

6 Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

8 Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

9 Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job.

10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte.

11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte* og hver en gullring. / {* 1MO 33, 19.}

12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første*, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. / {* JBS 1, 3; 8, 7.}

13 Og han fikk syv sønner og tre døtre.

14 Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk.

15 Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre.

16 Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.

17 Og Job døde, gammel og mett av dager.

1 Then Job answered Jehovah, and said,

2 I know that thou canst do all things,

And that no purpose of thine can be restrained.

3 Who is this that hideth counsel without knowledge?

Therefore have I uttered that which I understood not,

Things too wonderful for me, which I knew not.

4 Hear, I beseech thee, and I will speak;

I will demand of thee, and declare thou unto me.

5 I had heard of thee by the hearing of the ear;

But now mine eye seeth thee:

6 Wherefore I abhor myself,

And repent in dust and ashes.

7 And it was so, that, after Jehovah had spoken these words unto Job, Jehovah said to Eliphaz the Temanite, My wrath is kindled against thee, and against thy two friends; for ye have not spoken of me the thing that is right, as my servant Job hath. 8 Now therefore, take unto you seven bullocks and seven rams, and go to my servant Job, and offer up for yourselves a burnt-offering; and my servant Job shall pray for you; for him will I accept, that I deal not with you after your folly; for ye have not spoken of me the thing that is right, as my servant Job hath. 9 So Eliphaz the Temanite and Bildad the Shuhite and Zophar the Naamathite went, and did according as Jehovah commanded them: and Jehovah accepted Job.

10 And Jehovah turned the captivity of Job, when he prayed for his friends: and Jehovah gave Job twice as much as he had before. 11 Then came there unto him all his brethren, and all his sisters, and all they that had been of his acquaintance before, and did eat bread with him in his house: and they bemoaned him, and comforted him concerning all the evil that Jehovah had brought upon him: every man also gave him a piece of money, and every one a ring of gold. 12 So Jehovah blessed the latter end of Job more than his beginning: and he had fourteen thousand sheep, and six thousand camels, and a thousand yoke of oxen, and a thousand she-asses. 13 He had also seven sons and three daughters. 14 And he called the name of the first, Jemimah; and the name of the second, Keziah; and the name of the third, Keren-happuch. 15 And in all the land were no women found so fair as the daughters of Job: and their father gave them inheritance among their brethren. 16 And after this Job lived a hundred and forty years, and saw his sons, and his sons’ sons, even four generations. 17 So Job died, being old and full of days.