1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.

1 Then answered Bildad the Shuhite, and said,

2 How long wilt thou speak these things?

And how long shall the words of thy mouth be like a mighty wind?

3 Doth God pervert justice?

Or doth the Almighty pervert righteousness?

4 If thy children have sinned against him,

And he hath delivered them into the hand of their transgression;

5 If thou wouldest seek diligently unto God,

And make thy supplication to the Almighty;

6 If thou wert pure and upright:

Surely now he would awake for thee,

And make the habitation of thy righteousness prosperous.

7 And though thy beginning was small,

Yet thy latter end would greatly increase.

8 For inquire, I pray thee, of the former age,

And apply thyself to that which their fathers have searched out

9 (For we are but of yesterday, and know nothing,

Because our days upon earth are a shadow);

10 Shall not they teach thee, and tell thee,

And utter words out of their heart?

11 Can the rush grow up without mire?

Can the flag grow without water?

12 Whilst it is yet in its greenness, and not cut down,

It withereth before any other herb.

13 So are the paths of all that forget God;

And the hope of the godless man shall perish:

14 Whose confidence shall break in sunder,

And whose trust is a spider’s web.

15 He shall lean upon his house, but it shall not stand:

He shall hold fast thereby, but it shall not endure.

16 He is green before the sun,

And his shoots go forth over his garden.

17 His roots are wrapped about the stone-heap,

He beholdeth the place of stones.

18 If he be destroyed from his place,

Then it shall deny him, saying, I have not seen thee.

19 Behold, this is the joy of his way;

And out of the earth shall others spring.

20 Behold, God will not cast away a perfect man,

Neither will he uphold the evil-doers.

21 He will yet fill thy mouth with laughter,

And thy lips with shouting.

22 They that hate thee shall be clothed with shame;

And the tent of the wicked shall be no more.