1 I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:

2 Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;

3 og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.

4 Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?

5 Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.

6 Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.

7 Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.

8 Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.

9 Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

10 Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.

11 Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.

12 Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.

13 Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.

14 Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.

15 Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

16 Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.

17 Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?

18 Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu

19 da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.

20 Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.

21 Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?

22 Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.

23 Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.

24 Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.

25 Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.

26 Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.

27 Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

28 De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.

29 Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

30 Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.

31 Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.

32 Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

33 Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

36 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?

37 For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

38 For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.

1 In those days, when there was again a great multitude, and they had nothing to eat, he called unto him his disciples, and saith unto them, 2 I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days, and have nothing to eat: 3 and if I send them away fasting to their home, they will faint on the way; and some of them are come from far. 4 And his disciples answered him, Whence shall one be able to fill these men with bread here in a desert place? 5 And he asked them, How many loaves have ye? And they said, Seven. 6 And he commandeth the multitude to sit down on the ground: and he took the seven loaves, and having given thanks, he brake, and gave to his disciples, to set before them; and they set them before the multitude. 7 And they had a few small fishes: and having blessed them, he commanded to set these also before them. 8 And they ate, and were filled: and they took up, of broken pieces that remained over, seven baskets. 9 And they were about four thousand: and he sent them away. 10 And straightway he entered into the boat with his disciples, and came into the parts of Dalmanutha.

11 And the Pharisees came forth, and began to question with him, seeking of him a sign from heaven, trying him. 12 And he sighed deeply in his spirit, and saith, Why doth this generation seek a sign? verily I say unto you, There shall no sign be given unto this generation. 13 And he left them, and again entering into the boat departed to the other side.

14 And they forgot to take bread; and they had not in the boat with them more than one loaf. 15 And he charged them, saying, Take heed, beware of the leaven of the Pharisees and the leaven of Herod. 16 And they reasoned one with another, saying, We have no bread. 17 And Jesus perceiving it saith unto them, Why reason ye, because ye have no bread? do ye not yet perceive, neither understand? have ye your heart hardened? 18 Having eyes, see ye not? and having ears, hear ye not? and do ye not remember? 19 When I brake the five loaves among the five thousand, how many baskets full of broken pieces took ye up? They say unto him, Twelve. 20 And when the seven among the four thousand, how many basketfuls of broken pieces took ye up? And they say unto him, Seven. 21 And he said unto them, Do ye not yet understand?

22 And they come unto Bethsaida. And they bring to him a blind man, and beseech him to touch him. 23 And he took hold of the blind man by the hand, and brought him out of the village; and when he had spit on his eyes, and laid his hands upon him, he asked him, Seest thou aught? 24 And he looked up, and said, I see men; for I behold them as trees, walking. 25 Then again he laid his hands upon his eyes; and he looked stedfastly, and was restored, and saw all things clearly. 26 And he sent him away to his home, saying, Do not even enter into the village.

27 And Jesus went forth, and his disciples, into the villages of Cæsarea Philippi: and on the way he asked his disciples, saying unto them, Who do men say that I am? 28 And they told him, saying, John the Baptist; and others, Elijah; but others, One of the prophets. 29 And he asked them, But who say ye that I am? Peter answereth and saith unto him, Thou art the Christ. 30 And he charged them that they should tell no man of him.

31 And he began to teach them, that the Son of man must suffer many things, and be rejected by the elders, and the chief priests, and the scribes, and be killed, and after three days rise again. 32 And he spake the saying openly. And Peter took him, and began to rebuke him. 33 But he turning about, and seeing his disciples, rebuked Peter, and saith, Get thee behind me, Satan; for thou mindest not the things of God, but the things of men. 34 And he called unto him the multitude with his disciples, and said unto them, If any man would come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me. 35 For whosoever would save his life shall lose it; and whosoever shall lose his life for my sake and the gospel’s shall save it. 36 For what doth it profit a man, to gain the whole world, and forfeit his life? 37 For what should a man give in exchange for his life? 38 For whosoever shall be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation, the Son of man also shall be ashamed of him, when he cometh in the glory of his Father with the holy angels.