1 Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:

3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.

4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.

6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.

7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.

8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.

9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

11 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

12 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

13 I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.

14 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;

15 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.

16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

21 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.

22 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild.

23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,

24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!

25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.

26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

27 I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.

28 Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

29 Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.

30 Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.

31 Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.

32 Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

33 Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.

34 Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,

35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.

36 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.

37 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

38 I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!

39 Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,

40 og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,

41 og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.

42 Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.

43 I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.

44 Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

45 forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

46 For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?

47 Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?

48 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.

1 And seeing the multitudes, he went up into the mountain: and when he had sat down, his disciples came unto him: 2 and he opened his mouth and taught them, saying,

3 Blessed are the poor in spirit: for theirs is the kingdom of heaven.

4 Blessed are they that mourn: for they shall be comforted.

5 Blessed are the meek: for they shall inherit the earth.

6 Blessed are they that hunger and thirst after righteousness: for they shall be filled.

7 Blessed are the merciful: for they shall obtain mercy.

8 Blessed are the pure in heart: for they shall see God.

9 Blessed are the peacemakers: for they shall be called sons of God.

10 Blessed are they that have been persecuted for righteousness’ sake: for theirs is the kingdom of heaven. 11 Blessed are ye when men shall reproach you, and persecute you, and say all manner of evil against you falsely, for my sake. 12 Rejoice, and be exceeding glad: for great is your reward in heaven: for so persecuted they the prophets that were before you.

13 Ye are the salt of the earth: but if the salt have lost its savor, wherewith shall it be salted? it is thenceforth good for nothing, but to be cast out and trodden under foot of men. 14 Ye are the light of the world. A city set on a hill cannot be hid. 15 Neither do men light a lamp, and put it under the bushel, but on the stand; and it shineth unto all that are in the house. 16 Even so let your light shine before men; that they may see your good works, and glorify your Father who is in heaven.

17 Think not that I came to destroy the law or the prophets: I came not to destroy, but to fulfil. 18 For verily I say unto you, Till heaven and earth pass away, one jot or one tittle shall in no wise pass away from the law, till all things be accomplished. 19 Whosoever therefore shall break one of these least commandments, and shall teach men so, shall be called least in the kingdom of heaven: but whosoever shall do and teach them, he shall be called great in the kingdom of heaven. 20 For I say unto you, that except your righteousness shall exceed the righteousness of the scribes and Pharisees, ye shall in no wise enter into the kingdom of heaven.

21 Ye have heard that it was said to them of old time, Thou shalt not kill; and whosoever shall kill shall be in danger of the judgment: 22 but I say unto you, that every one who is angry with his brother shall be in danger of the judgment; and whosoever shall say to his brother, Raca, shall be in danger of the council; and whosoever shall say, Thou fool, shall be in danger of the hell of fire. 23 If therefore thou art offering thy gift at the altar, and there rememberest that thy brother hath aught against thee, 24 leave there thy gift before the altar, and go thy way, first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift. 25 Agree with thine adversary quickly, while thou art with him in the way; lest haply the adversary deliver thee to the judge, and the judge deliver thee to the officer, and thou be cast into prison. 26 Verily I say unto thee, Thou shalt by no means come out thence, till thou have paid the last farthing.

27 Ye have heard that it was said, Thou shalt not commit adultery: 28 but I say unto you, that every one that looketh on a woman to lust after her hath committed adultery with her already in his heart. 29 And if thy right eye causeth thee to stumble, pluck it out, and cast it from thee: for it is profitable for thee that one of thy members should perish, and not thy whole body be cast into hell. 30 And if thy right hand causeth thee to stumble, cut it off, and cast it from thee: for it is profitable for thee that one of thy members should perish, and not thy whole body go into hell. 31 It was said also, Whosoever shall put away his wife, let him give her a writing of divorcement: 32 but I say unto you, that every one that putteth away his wife, saving for the cause of fornication, maketh her an adulteress: and whosoever shall marry her when she is put away committeth adultery.

33 Again, ye have heard that it was said to them of old time, Thou shalt not forswear thyself, but shalt perform unto the Lord thine oaths: 34 but I say unto you, Swear not at all; neither by the heaven, for it is the throne of God; 35 nor by the earth, for it is the footstool of his feet; nor by Jerusalem, for it is the city of the great King. 36 Neither shalt thou swear by thy head, for thou canst not make one hair white or black. 37 But let your speech be, Yea, yea; Nay, nay: and whatsoever is more than these is of the evil one.

38 Ye have heard that it was said, An eye for an eye, and a tooth for a tooth: 39 but I say unto you, Resist not him that is evil: but whosoever smiteth thee on thy right cheek, turn to him the other also. 40 And if any man would go to law with thee, and take away thy coat, let him have thy cloak also. 41 And whosoever shall compel thee to go one mile, go with him two. 42 Give to him that asketh thee, and from him that would borrow of thee turn not thou away.

43 Ye have heard that it was said, Thou shalt love thy neighbor, and hate thine enemy: 44 but I say unto you, Love your enemies, and pray for them that persecute you; 45 that ye may be sons of your Father who is in heaven: for he maketh his sun to rise on the evil and the good, and sendeth rain on the just and the unjust. 46 For if ye love them that love you, what reward have ye? do not even the publicans the same? 47 And if ye salute your brethren only, what do ye more than others? do not even the Gentiles the same? 48 Ye therefore shall be perfect, as your heavenly Father is perfect.