1 Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her, og la mig få hit syv okser og syv værer!

2 Balak gjorde som Bileam sa; og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.

3 Så sa Bileam til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer, så vil jeg gå bort en stund; kanskje Herren kommer mig i møte, og hvad han lar mig skue, det skal jeg la dig få vite. Så gikk han op på en bar høide.

4 Der kom Gud Bileam i møte, og Bileam sa til ham: Nu har jeg stelt til syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.

5 Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig!

6 Da han kom tilbake, så han Balak stå ved sitt brennoffer sammen med alle Moabs høvdinger.

7 Da tok han til å kvede og sa: Fra Aram henter mig Balak, fra Østens fjell Moabs konge: Kom og forbann for mig Jakob! Kom og tal ondt over Israel!

8 Hvorledes skal jeg forbanne den Gud ikke forbanner? Hvorledes skal jeg tale ondt over den Herren ikke taler ondt over?

9 For fra fjellets tinde ser jeg ham, og fra høidene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for sig selv, og blandt hedningefolkene regner det sig ikke.

10 Hvem teller Jakobs ætt, tall-løs som støvet, eller endog bare fjerdedelen av Israel? Min sjel dø de opriktiges død, og mitt endelikt vorde som deres!

11 Da sa Balak til Bileam: Hvad har du gjort mot mig? Til å forbanne mine fiender hentet jeg dig, og se, du har velsignet!

12 Men han svarte: Skulde jeg ikke akte på det Herren legger i min munn, og tale det?

13 Da sa Balak til ham: Kjære, kom og vær med mig til et annet sted, hvorfra du kan se dem - dog vil du bare få se den ytterste del av folket, det hele folk får du ikke se - og forbann dem for mig derfra!

14 Så tok han ham med sig til speider-haugen på toppen av Pisga og bygget der syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.

15 Og Bileam sa til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer mens jeg går der bort for å få en åpenbaring.

16 Og Herren kom Bileam i møte og la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig!

17 Da han kom til ham, så han ham stå ved sitt brennoffer sammen med Moabs høvdinger; og Balak sa til ham: Hvad har Herren talt?

18 Da tok han til å kvede og sa: Stå op, Balak, og hør! Lytt til mig, du Sippors sønn!

19 Gud er ikke et menneske at han skulde lyve, ei heller et menneskes barn at han skulde angre; skulde han si noget og ikke gjøre det, skulde han tale og ikke sette det i verk?

20 Se, å velsigne blev mig gitt; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.

21 Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel; Herren hans Gud er med ham, og kongejubel lyder der.

22 Gud førte dem ut av Egypten; styrke har de som en villokse.

23 For ikke finnes det trolldom i Jakob, og ikke spådomskunster i Israel; når tiden er der, blir det sagt til Jakob og til Israel hvad Gud vil gjøre.

24 Se - et folk som reiser sig som en løvinne, springer op som en løve; ei legger det sig før det har mettet sig med rov og drukket dreptes blod.

25 Da sa Balak til Bileam: Du skal hverken forbanne det eller velsigne det.

26 Men Bileam svarte Balak: Har jeg ikke allerede sagt dig at jeg i ett og alt må gjøre som Herren sier?

27 Da sa Balak til Bileam: Kjære, kom, så vil jeg ta dig med til et annet sted; kanskje Gud vil tillate at du forbanner dem for mig derfra.

28 Så tok Balak Bileam med op på toppen av Peor, hvorfra en skuer ut over ørkenen.

29 Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her og la mig få syv okser og syv værer!

30 Og Balak gjorde som Bileam sa, og ofret en okse og en vær på hvert alter.

1 And Balaam said unto Balak, Build me here seven altars, and prepare me here seven bullocks and seven rams. 2 And Balak did as Balaam had spoken; and Balak and Balaam offered on every altar a bullock and a ram. 3 And Balaam said unto Balak, Stand by thy burnt-offering, and I will go: peradventure Jehovah will come to meet me; and whatsoever he showeth me I will tell thee. And he went to a bare height. 4 And God met Balaam: and he said unto him, I have prepared the seven altars, and I have offered up a bullock and a ram on every altar. 5 And Jehovah put a word in Balaam’s mouth, and said, Return unto Balak, and thus thou shalt speak. 6 And he returned unto him, and, lo, he was standing by his burnt-offering, he, and all the princes of Moab. 7 And he took up his parable, and said,

From Aram hath Balak brought me,

The king of Moab from the mountains of the East:

Come, curse me Jacob,

And come, defy Israel.

8 How shall I curse, whom God hath not cursed?

And how shall I defy, whom Jehovah hath not defied?

9 For from the top of the rocks I see him,

And from the hills I behold him:

Lo, it is a people that dwelleth alone,

And shall not be reckoned among the nations.

10 Who can count the dust of Jacob,

Or number the fourth part of Israel?

Let me die the death of the righteous,

And let my last end be like his!

11 And Balak said unto Balaam, What hast thou done unto me? I took thee to curse mine enemies, and, behold, thou hast blessed them altogether. 12 And he answered and said, Must I not take heed to speak that which Jehovah putteth in my mouth?

13 And Balak said unto him, Come, I pray thee, with me unto another place, from whence thou mayest see them; thou shalt see but the utmost part of them, and shalt not see them all: and curse me them from thence. 14 And he took him into the field of Zophim, to the top of Pisgah, and built seven altars, and offered up a bullock and a ram on every altar. 15 And he said unto Balak, Stand here by thy burnt-offering, while I meet Jehovah yonder. 16 And Jehovah met Balaam, and put a word in his mouth, and said, Return unto Balak, and thus shalt thou speak. 17 And he came to him, and, lo, he was standing by his burnt-offering, and the princes of Moab with him. And Balak said unto him, What hath Jehovah spoken? 18 And he took up his parable, and said,

Rise up, Balak, and hear;

Hearken unto me, thou son of Zippor:

19 God is not a man, that he should lie,

Neither the son of man, that he should repent:

Hath he said, and will he not do it?

Or hath he spoken, and will he not make it good?

20 Behold, I have received commandment to bless:

And he hath blessed, and I cannot reverse it.

21 He hath not beheld iniquity in Jacob;

Neither hath he seen perverseness in Israel:

Jehovah his God is with him,

And the shout of a king is among them.

22 God bringeth them forth out of Egypt;

He hath as it were the strength of the wild-ox.

23 Surely there is no enchantment with Jacob;

Neither is there any divination with Israel:

Now shalt it be said of Jacob and of Israel,

What hath God wrought!

24 Behold, the people riseth up as a lioness,

And as a lion doth he lift himself up:

He shall not lie down until he eat of the prey,

And drink the blood of the slain.

25 And Balak said unto Balaam, Neither curse them at all, nor bless them at all. 26 But Balaam answered and said unto Balak, Told not I thee, saying, All that Jehovah speaketh, that I must do? 27 And Balak said unto Balaam, Come now, I will take thee unto another place; peradventure it will please God that thou mayest curse me them from thence. 28 And Balak took Balaam unto the top of Peor, that looketh down upon the desert. 29 And Balaam said unto Balak, Build me here seven altars, and prepare me here seven bullocks and seven rams. 30 And Balak did as Balaam had said, and offered up a bullock and a ram on every altar.