1 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

4 For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ?

7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ?

8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

1 Brethren, my heart’s desire and my supplication to God is for them, that they may be saved. 2 For I bear them witness that they have a zeal for God, but not according to knowledge. 3 For being ignorant of God’s righteousness, and seeking to establish their own, they did not subject themselves to the righteousness of God. 4 For Christ is the end of the law unto righteousness to every one that believeth. 5 For Moses writeth that the man that doeth the righteousness which is of the law shall live thereby. 6 But the righteousness which is of faith saith thus, Say not in thy heart, Who shall ascend into heaven? (that is, to bring Christ down:) 7 or, Who shall descend into the abyss? (that is, to bring Christ up from the dead.) 8 But what saith it? The word is nigh thee, in thy mouth, and in thy heart: that is, the word of faith, which we preach: 9 because if thou shalt confess with thy mouth Jesus as Lord, and shalt believe in thy heart that God raised him from the dead, thou shalt be saved: 10 for with the heart man believeth unto righteousness; and with the mouth confession is made unto salvation. 11 For the scripture saith, Whosoever believeth on him shall not be put to shame. 12 For there is no distinction between Jew and Greek: for the same Lord is Lord of all, and is rich unto all that call upon him: 13 for, Whosoever shall call upon the name of the Lord shall be saved. 14 How then shall they call on him in whom they have not believed? and how shall they believe in him whom they have not heard? and how shall they hear without a preacher? 15 and how shall they preach, except they be sent? even as it is written, How beautiful are the feet of them that bring glad tidings of good things!

16 But they did not all hearken to the glad tidings. For Isaiah saith, Lord, who hath believed our report? 17 So belief cometh of hearing, and hearing by the word of Christ. 18 But I say, Did they not hear? Yea, verily,

Their sound went out into all the earth,

And their words unto the ends of the world.

19 But I say, Did Israel not know? First Moses saith,

I will provoke you to jealousy with that which is no nation,

With a nation void of understanding will I anger you.

20 And Isaiah is very bold, and saith,

I was found of them that sought me not;

I became manifest unto them that asked not of me.

21 But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.