1 Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!

2 Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;

3 den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.

4 Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.

5 Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!

6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.

7 For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;

8 for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.

9 For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.

10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.

11 For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.

12 Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.

13 Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!

14 Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.

15 For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!

16 La da ikke eders gode bli spottet!

17 Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;

18 for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.

19 La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!

20 Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;

21 det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.

22 Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;

23 men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.

1 But him that is weak in faith receive ye, yet not for decision of scruples. 2 One man hath faith to eat all things: but he that is weak eateth herbs. 3 Let not him that eateth set at nought him that eateth not; and let not him that eateth not judge him that eateth: for God hath received him. 4 Who art thou that judgest the servant of another? to his own lord he standeth or falleth. Yea, he shall be made to stand; for the Lord hath power to make him stand. 5 One man esteemeth one day above another: another esteemeth every day alike. Let each man be fully assured in his own mind. 6 He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks. 7 For none of us liveth to himself, and none dieth to himself. 8 For whether we live, we live unto the Lord; or whether we die, we die unto the Lord: whether we live therefore, or die, we are the Lord’s. 9 For to this end Christ died and lived again, that he might be Lord of both the dead and the living. 10 But thou, why dost thou judge thy brother? or thou again, why dost thou set at nought thy brother? for we shall all stand before the judgment-seat of God. 11 For it is written,

As I live, saith the Lord, to me every knee shall bow,

And every tongue shall confess to God.

12 So then each one of us shall give account of himself to God.

13 Let us not therefore judge one another any more: but judge ye this rather, that no man put a stumblingblock in his brother’s way, or an occasion of falling. 14 I know, and am persuaded in the Lord Jesus, that nothing is unclean of itself: save that to him who accounteth anything to be unclean, to him it is unclean. 15 For if because of meat thy brother is grieved, thou walkest no longer in love. Destroy not with thy meat him for whom Christ died. 16 Let not then your good be evil spoken of: 17 for the kingdom of God is not eating and drinking, but righteousness and peace and joy in the Holy Spirit. 18 For he that herein serveth Christ is well-pleasing to God, and approved of men. 19 So then let us follow after things which make for peace, and things whereby we may edify one another. 20 Overthrow not for meat’s sake the work of God. All things indeed are clean; howbeit it is evil for that man who eateth with offence. 21 It is good not to eat flesh, nor to drink wine, nor to do anything whereby thy brother stumbleth. 22 The faith which thou hast, have thou to thyself before God. Happy is he that judgeth not himself in that which he approveth. 23 But he that doubteth is condemned if he eat, because he eateth not of faith; and whatsoever is not of faith is sin.